- Tingretten må kurses i våtrom

Bildet: Vidar Wold, VW Consult AS. Foto: Rune Midtskogen

BRANSJEKOMMENTAR: - På andre områder i vårt samfunn fører lovbrudd til konsekvenser og sanksjoner. For våtrom gjør Tingretten unntak fra dette prinsippet.

Publisert: 27 Mai 2020

Av Vidar Wold,
VW Consult AS

I forbindelse med utførelse av våtrom (bad og vaskerom) blir undertegnede ved noen anledninger kontaktet av tiltakshavere, advokater og andre, spesielt i forbindelse med eierskifte og dårlig utførelse, mangler m.m. for å beskrive de faktiske forhold. Disse rapportene beskriver forhold som er i strid med plan – og bygningsloven med tilhørende forskrifter, Norsk Standard samt andre aktuelle normer, tekniske godkjenninger og monteringsanvisninger. Rapportene utdyper hvilke krav som ikke er oppfylt, dårlig utførelse, og dokumenteres med bilder som tydelig viser løsninger som ikke kan aksepteres.

Jeg har i regi av Fagrådet for våtrom undervist i tverrfaglig oppbygging av våtrom i 27 år for utførende, prosjekterende, entreprenører, huseiere og andre. Er også daglig leder i egen Godkjent våtromsbedrift som prosjekterer, utfører og dokumenterer våtrom. På de fleste av disse prosjektene er jeg selv utførende, og i tillegg utfører vi uavhengig kontroll for tredjepart.
I egenskap av dette har jeg vært fagkyndig vitne basert på utførte rapporter i en rekke tvister / rettssaker, mest i Tingretten, men også i Lagmannsretten. Det er derfor med stor forundring hvordan utfallet av enkelte saker blir, spesielt i Tingretten. Svært ofte gir Tingretten medhold til utførende til tross for store faglige mangler.

Fagkompetanse i Tingretten er svært mangelfull i mange saker, og forståelse for hvordan regelverk, standarder og normer skal forstås er kritikkverdig. Er det ikke nødvendig å følge lover, forskrifter, standarder og normer mht prosjektering og utførelse?

Eksempler på dette er en sak hvor det på flere titalls bad er foretatt befaring av flere fagkyndige som avdekker store avvik i forhold til forskrifter, standarder og monteringsanvisninger. To av eierne i sameiet har fått medhold i retten i sine enkeltsaker, mens resten av våtrommene i sameiet er «friskmeldt» av Tingretten fordi det pr dato ikke er påvist lekkasje. Dette til tross for at den dårlige utførelsen gjenspeiler seg i samtlige våtrom hvor det er foretatt befaring, (ca. 40 stk). I sakene blir det fremlagt flere sider med skriftlig dokumentasjon og bilder som viser at våtrommene har store feil og mangler.

I tillegg er de ikke utført i tråd med de lovmessige krav og forutsetninger som forventet. Tingretten overser dette og påstår at lokale utbedringer lar seg gjennomføre til tross for at bransjen og forskere kan dokumentere det motsatte. Tingretten har i en annen domsavsigelse på våtrom akseptert at utførende « har prosjekteringen i hodet; utførelsen er i h.h.t. en norm vi går god for; det er mulig å få lillefingeren mellom røret og veggen.»

Det er betimelig å spørre hvilken «lillefinger» som er benyttet som måleobjekt da det aktuelle røret kommer opp midt i overgangen gulv/ vegg. På rørgjennomføringer, rillede varerør på» rør i rør» system, er det montert mansjetter uten hals, dvs.de ligger i limsjiktet under flisene. Fall på gulv er nærmere 60 mm over 210 cm. Gulvet må åpnes på åtte forskjellige områder pga sprang i fliser, rørgjennomføringer, motfall, stort fall og høydeforskjeller. Alt dette aksepteres utført som lokal utbedring av Tingretten som godt nok på et helt nytt våtrom! Forskrifter, normer og tekniske godkjenninger er tilsidesatt. Produktdokumentasjon og god faglig utførelse er ukjente begrep for Tingretten.

Denne dommen følger samme mønster som flere saker av denne karakter viser. Dette, sammen med en kostbar ankesak, gjør at dommene som regel blir stående og tiltakshaver må leve med et estetisk stygt og dårlig våtrom som gir et stort økonomisk tap når hus / leilighet skal selges. Er det likegyldig at utøvere ikke har tilstrekkelig kompetanse for utførelse?
For byggebransjen er dette en svært skadelig og uønsket utvikling som gir bransjen et meget dårlig omdømme. Tingretten burde være seg sitt ansvar bevisst og skolere sine dommere på entrepriserett, forskriftskrav og fagmessig utførelse. Utallige eksempler viser dommernes mangel på våtromskompetanse og forståelse for at riktig utførelse og kunnskap er påkrevet.

Slurv og uvitenhet med påfølgende mangler kan ikke tolereres og bli stående som et element i en rettskraftig dom. Er det slik vi vil ha det?

En anke til Lagmannsretten er kostbar, men av og til helt nødvendig for å statuere eksempler og for å gi Tingrettens dommere et grunnlag for hvordan våtromssaker skal behandles. Riktig rettspraksis er helt nødvendig for å få snudd den uheldige utviklingen. Domsavsigelsen i disse sakene åpner for at det er fritt frem i byggebransjen, uten at det får konsekvenser selv om alt av krav er tilsidesatt.
På andre områder i vårt samfunn fører lovbrudd til konsekvenser og sanksjoner. For våtrom gjør Tingretten unntak fra dette prinsippet. Forskrifter som blir tilsidesatt av rettsinstansene trenger vi altså ikke !