Vann krever økt kompetanse

Bildet: Sterkt fokus på kompetanse da assisterende direktør i Norsk Vann, Yngve Wold, holdt sitt innledningsforedrag under Vanndagene på Vestlandet. Foto: Odd Borgestrand

Det er et stort behov for kompetanseutvikling i norsk vannbransje. Det handler om tilpasning til endret klima, krevende rammebetingelser med en fragmentert statlig styring og et dokumentert investeringsbehov på 280 milliarder kroner fram mot 2040.

Publisert: 19 Sep 2018

Av Odd Borgestrand

Det sa assisterende direktør i Norsk Vann, Yngve Wold, under åpningen av Vanndagene på Vestlandet i Haugesund i formiddag.
- Vi arbeider i en komplisert industri der automatisering og digitalisering er den nye hverdag. Da er det utfordrende at det norske samfunnet ikke tilbyr en profesjonsordning inn mot vannbransjen, sa Wold.

Internasjonalt er det en rekke trusselbilder, - alt fra variasjon i klimapåvirkning til cyber-trussel og mikroplast i drikkevannet. Legemidler i vannsystemene er også en utfordring. Derfor må norsk vannbransje bygge en solid grunnmur for å drifte lednings- og prosessanlegg. I dag rekrutteres en rekke driftsoperatører «rett fra gata», og uten et offentlig utdanningstilbud er kompetansebyggingen overlatt til bransjen selv.

Utdanning og rekruttering
Styret i Norsk Vann har tidligere vedtatt at denne interesse- og kompetanseorganisasjonen for norsk vannbransje skal bidra til at det tilbys et attraktivt offentlig utdanningstilbud innen vann og avløp samt styrke rekrutteringen til vannfaglig utdanning og til vannbransjen. Satsingen i 2018 skjer blant annet gjennom styrking av bachelortilbudene, aktiv bruk av årshjul og verktøykasse for rekrutteringsarbeidet, videreutvikling av traineVANN samt styrket samarbeid og bedre ansvarsdeling med andre organisasjoner.

Viktige kortkurs
150 operatører og andre gjennomfører årlig ett eller flere av Norsk Vanns 3 ukers kurs i vann, av løp og ledningsnett. 50 har gjennomført teoridelen av kjemi-prosess faget. En rekke mindre kurs for å bli kjent med elektro/automasjonsfagene er også gjennomført.
- Disse kursene tilfredsstiller et minimum, og denne utdanningen er i for liten grad framtidsrettet, mener Wold.
Kursene gir ingen poeng i utdanningsløpet og derfor må driftsutdanningen reformeres inn i en digital framtid. Det er krevende at samfunnet ikke tilbyr fagutdanning for en så viktig bransje som vann og avløp, sa han til konferansedeltakerne i Haugesund.

- Derfor er det viktig å styrke både kompetanse og kapasitet for å gjennomføre de omfattende investeringene som kommer i ledningsinfrastruktur. Dette vil også kreve tilgang på ny teknologi og sterke miljøer som kan initiere og gjennomføre utvikling av ny teknologi. Dette vil igjen kreve tilgang på flere kompetente medarbeidere på alle nivåer, understreket Wold.

En ny arena
- Bransjen har innsett at vi må skape en arena for vann og avløpsinfrastruktur. Derfor settes spaden i jorda for det nye kompetansesenteret på Ås i løpet av kommende år. På et 10 dekar stort område skal praktikere, akademikere og forskere arbeide sammen for å utvikle norsk vann vannbransje. Norske kommuner har gjennom sitt medlemskap i Norsk Vann bevilget 7,5 millioner kroner for etablering av senteret. Myndighetene har så langt bevilget 20 millioner kroner, men den totale prislappen for etablering er nå beregnet til om lag 40 millioner kroner. Leverandører, entreprenører og forskningsinstitusjoner er også invitert til å være med på spleiselaget. Styringsgruppa for det nye senteret arbeider nå intenst med en viktige spørsmål knyttet til både etablering og drift av senteret.

Forskrift og beredskap
Wold understreket også behov for økt kompetanse i forvaltningen av den nye drikkevannsforskriften. Alle vannverk må enten leie inn kompetanse eller sørge for at egne medarbeidere har den nødvendige kompetansen både med tanke på drift, sikring og beredskap.
- Studiet i "Beredskap og krisehåndtering for vannbransjen" ved Høgskolen i Innlandet på Hamar er nå i gang med 30 studenter. Studiet er initiert av bransjen selv. Studentene kommer både fra kommuner og interkommunale selskaper i vannbransjen og fra myndigheter som Mattilsynet og Folkehelseinstituttet. Studiet er skreddersydd for ansatte i vannbransjen, enten det er ledere, beredskapsansvarlige eller kommunikasjonsansvarlige. Studiet gir 30 studiepoeng og går over et år. Det første semesteret gis undervisning i risikoanalyse og beredskapsplanlegging, og i vårsemesteret skal studentene lære mer om operativ kriseledelse og krisekommunikasjon. Norsk Vann, Drammen kommune og Nedre Romerike Vannverk har tatt initiativet til dette studiet.

- Jeg håper og tror at flere unge vil få øynene opp for viktigheten av å forvalte vann og miljø og dermed søke seg inn på relevante studier, enten det handler om praktisk arbeid i grøfta, drift av ulike anlegg eller ledelse i interkommunale selskaper og offentlig forvaltning. Behovene er store, og mulighetene er tydeligvis mange, avslutter Wold.