Vannbransjen ber om tydelige rammevilkår

Bildet: Direktør i Norsk Vann, Thomas Breen, er utålmodig på vannbransjens vegne og ber nå politikerne sørge for en egen sektorlov for bransjen. Det fikk han gehør for, blant annet fra Høyres Liv Kari Eskeland, som innrømmet sendrektighet fra politikerne. Foto: Odd Borgestrand

ARENDALSUKA 2021: - For norsk vannbransje handler det nå om politisk styring, enorme investeringer, kompetanseheving, sterk satsing på rekruttering, utdanning og innovasjon. Mye skal på plass på kort tid.

Publisert: 18 Aug 2021

Av Odd Borgestrand

Det slo direktør i Norsk Vann, Thomas Breen, fast under Norsk Vanns debatt under Arendalsuka, der hovedfokuset var investeringsbehov og kompetansebygging i bransjen.

- Vi ber først og fremst om ryddige rammevilkår. Vi har i en årrekke kjempet for en samlende vanntjenestelov. Samtidig må bransjen selv også ta tak og finne smartere løsninger på de utfordringer vi står overfor. Vi vet at det er behov for 332 milliarder kroner i nødvendige investeringer i det kommunale ledningsnettet de neste 20 årene. Normalgebyret for vann og avløp i norske kommuner er i dag på 10.000,- kroner, og dette vil øke til 20.000 i snitt, og mange steder 30.000 kroner om noen år, sa Breen i innlegget sitt.

Flere hender i bransjen

Breen mener Norge har de beste muligheter for å bli et foregangsland innen vann og avløp, der det offentlige kan samarbeide med næringsliv og industri. Da må det bygges kompetanse inn i bransjen, understreket han. Helt konkret er det hvert år behov for 134 nye driftsoperatører, 40 nye ingeniører og 37 sivilingeniører i offentlig sektor.

- Vi må ha nok kjernekompetanse til å gjennomføre smarte investeringer. Kommunene må samhandle med rådgiverne for å løse utfordringene. Bransjen må løse sine utfordringer på en miljømessig forsvarlig måte, fortsatte Breen.

- I dag benyttes det store mengder kjemikalier i renseprosessene for både drikkevann og avløp. Vi trenger instrumentale virkemidler for å bli mer bærekraftig. Her trenger vi myndighetenes bidrag, og da må vi komme i enda bedre dialog med departementer, direktorater og sentrale politikere, sa Breen.

Overvann

Breen var ikke fornøyd med måten politikerne så langt har løst klimautfordringene.
- Dette er utfordringer vår bransje med hanskes med hver eneste dag. Stadig oftere styrtregn og for mye overvann skaper utfordringer for kommunenes avløpsrenseanlegg, og gjør at mange kommuner får brudd på utslippsbestemmelsene. På Vestlandet er enkelte drikkevannskilder under angrep på grunn av for lite nedbør denne sommeren. Bransjen har i lang tid jobbet med å få på plass lovverk som sikrer ansvarsplassering og finansiering av overvannshåndtering, sa han videre.

- Overvannshåndteringen må det nå bli en løsning på. En egen overvannsutredning ble lagt fram for Stortinget i 2015, og er fortsatt ikke ferdigbehandlet. Uten forebyggende tiltak, anslo man skader på 45-100 milliarder de neste 40 år på grunn av klimaendring og fortetting. Det er behov for bedre overvannshåndtering slik at skadene på bygg, helse og miljø reduseres og at overvann i stedet kan utnyttes som ressurs. Det er ikke avklart hvem som skal betale for overvannet.
Det er store infrastrukturkostnader pr innbygger i mange kommuner. Vi har alt for mange små og sårbare kompetansemiljøer, og det er for lite innovasjon i bransjen, mente Norsk Vann direktøren.

Statlig rapporteringssystem

Samtidig mente han det er viktig å få på plass et teknologiutviklingsprogram slik at gebyrene ikke øker for mye.

- Innovasjon og selvkost er vanskelig å kombinere, men vi kan be om ryddige rammevilkår. Vi må sørge for at gebyreffekten ikke blir et reelt hinder for bedre tjenester. Bedre statlige innrapporteringssystemer er helt avgjørende for å få bedre oversikt over hva som skjer på denne sektoren i kommunene. Dagens rapporteringssystem i Norsk Vann er en frivillig ordning, og det er ikke godt nok, mente Breen.

I møte med politikere fra begge blokker i norsk politikk ble utfordringene livlig debattert. Den debatten kommer vi tilbake til.