– Vi har for høy tiltro til norsk drikkevann

Bildet: Sivilingeniør Ina Elisabeth Lindmark i COWI. Foto: Kristoffer Jakobsen / COWI

Sivilingeniør Ina Elisabeth Lindmark i COWI har undersøkt sykdomsfremkallende mikroorganismer i vannet vårt og mener at dagens risikovurderinger for bakterier i drikkevann ikke er gode nok.

Publisert: 27 Aug 2020

Mikroorganismer, som virus, bakterier og parasitter er patogene dersom de kan forårsake sykdom. De finnes i vann og er en årsak til smittespredning verden over.

– Vi så det her hjemme på Askøy i fjor. Organismene kan komme gjennom forurensing fra naturen eller avløpsvann som kommer inn i drikkevannsnettet vårt. Det kan også komme igjennom lekkasjer på rørnettet, som vi for eksempel har mye av i Oslo generelt, sier Lindmark i en pressemelding.

I masteroppgaven "Betydningen av innendørs ledningsnett for kvantitativ mikrobiell risikoanalyse (QMRA) av drikkevannsnettet" fra NMBU, lagde Lindmark og studiekollega Marie Bakke en detaljert modell av en større boligblokk for studenter for å finne ut hvordan patogene mikroorganismer sprer seg til de ulike delene av bygget. I tradisjonelle risikovurderinger ser man kun på hovedledningsnettet mellom bygg, noe Lindmark ser på som et problem.

– Tradisjonelle analyser blir veldig overordnede og fungerer når man skal gjøre en rask analyse. Men hva er effekten av å neglisjere småledninger som stikkledninger fra hovedledninger og ledninger innad i bygg? Er det vits å bruke mer tid og penger på dette? Vi mener at svaret er ja. Drømmen er å kunne lage en modell som går på bynivå eller nasjonalt nivå hvor vi ser på forbrukskurver og kan simulere forekomster i hus, boligblokker og i andre leiligheter. Vi har gjort det for ett bygg, så da er neste steg å skalere det.

Mer forurensing i første etasje

Det finnes svært mange patogene mikroorganismer og stort sett er konsentrasjonene av de ufarlige i Norge. Likevel kan man bli syk av vannet om det har oppstått en forurensing i vann-nettet.

– Vi ser at maksimalkonsentrasjonen av disse organismene, og dermed smitterisikoen, kan variere med tappepunktets plassering i bygg og ledningslengde fra hovedledningen. I et bygg med flere etasjer ser vi at de som bodde i første etasjen kan få med seg en del mer patogener, mens de som er lenger opp får med seg mindre fordi vannet allerede er tappet.

Folkehelseinstituttet anslår at 100.000 til 200.000 nordmenn får magesyke av vannet de drikker årlig. Ina Elisabeth mener at det antakeligvis er høye mørketall på sykdom ved patogener fordi folk gjerne ikke går til legen ved magesmerter.

– Vi har nok for høy tiltro til norsk drikkevann. Vi bør ha mer tidlig risikoanalyse, det er for sent å teste når skaden har skjedd. Hvis man har flere analyser, ville også flere kommuner sett hvor ille det kan være og da ville nok kommunen prioritert å bruke penger på nettet sitt. Det er et generelt vedlikeholdsetterslep i hele Norge. Vi har rett og slett veldig gamle og rør og det er veldig dyrt å fikse. Men hva er kostnaden ved å bytte ut gamle rør kontra å behandle syke mennesker?

Flere dårlige renseanlegg

Lindmark forteller at det er flere tiltak kommunene i Norge kan gjøre for å ta vare på drikkevannskildene våre.

– Vi kan opprettholde gode tiltak for å rense vannet fra drikkevannskildene til ledningsnettet. Hvis ett av rensetiltakene svikter har man kanskje ikke nok hygieniske barrierer som kan stoppe et smitteutbrudd. Mange av renseanleggene våre i Norge er for dårlige, spesielt mange små holder ikke god standard i det hele tatt. Mange kommuner har heller ikke ressurser til å gå rundt å ta vannprøver hele tiden. Dersom man hadde hatt bedre smitterisikoanalyser kunne man ha unngått tidligere smitteutbrudd om man hadde tatt farene mer på alvor. Man ignorerer en god del av smitten med dagens metode. Det blir ikke satt av nok penger rett og slett, sier Lindmark.

Fakta om risikovurderinger av drikkevann:

• QMRA: Kvantitativ mikrobiell risikoanalyse (QMRA) er en fremgangsmåte for risikoanalyse hvor man finner kritiske doser av forurensing i vann per person per dag. Man finner frem til en sannsynlighet for sykdomsforekomster og helseeffekten ved en forurensningshendelse.

• Metoden tar tradisjonelt kun hensyn til hovednettet og kan derfor oppfattes som utilstrekkelig for variasjon av patogene forekomster i for eksempel leilighetskomplekser.

• Masteroppgaven "Betydningen av innendørs ledningsnett for kvantitativ mikrobiell risikoanalyse av drikkevannsnettet" benyttet et detaljert program for å simulere forekomster av patogener i forskjellige deler av et bygg til forskjellige tidspunkter.

• En viktig del av analysen er forbrukskurver som ser på hvordan vannforbruket varierer ut ifra forskjellige tidspunkter. Ulike tappepunkter i et hus har ulike forbrukskurver, for eksempel dusjen og kjøkkenkrana.