Vil lære kommunene å takle mer nedbør

Bildet: Et mer og mer vanlig syn i norske byer og tettsteder. Vannet flommer i gatene og er til hinder for trafikken. Foto: NVE

- 60 prosent av norske kommuner mangler kapasitet for å sikre seg mot skader av overvann som følge av et endret nedbørklima.

Publisert: 11 Mar 2020

Av Odd Borgestrand

- Dessuten mangler kompetanse, verktøy og prosedyrer for overvannshåndtering som på en god måte takler de økende utfordringene. Dette var det flere fagmiljøer som så at vi måtte gjøre noe med, og det var bakgrunnen for opprettelsen av det såkalte SURF-prosjektet (Sustainable URban Flood management) som nå går mot sin avslutning.

Det sa prosjektleder og forsker Thomas Skaugen i NVE da han orienterte om arbeidet under Norsk Vanns fagtreff på Gardermoen tirsdag.

- De siste tre årene har hydrologer, meteorologer, arealplanleggere og andre eksperter på overvann analysert utfordringene og kommet fram med anbefalinger for å sikre en bærekraftig overvannshåndtering. Hovedformålet har vært å gjøre norske byer og tettsteder bedre rustet til å takle en framtid med mer nedbør, fortalte prosjektleder Skaugen.

- Partnere i prosjektet har vært Norges vassdrags- og energidirektorat, Meteorologisk Institutt og Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Prosjektet er i hovedsak finansiert av Norges forskingsråd, men er også støttet av Finans Norge, Norsk Vann og Statens Vegvesen. Prosjektet hadde oppstart i januar 2018 og skal avsluttes i år. Som følge av klimaendringer er det godt akseptert og dokumentert at Norge vil oppleve økt intensitet og hyppighet av kraftig nedbør. Sammen med en stadig vekst og fortetting av byer betyr det at norske kommuner må forberede seg på utfordrende problemer med overvann, understreket Skaugen.

Han opplyste at tiltak for å sikre flomveier har stått høyt på agendaen i hele prosjektperioden. Resultatene fra prosjektet skal øke kunnskap og kompetanse hos relevante institusjoner og kommuner om vann i by – urbanhydrologi.

- Oslo by er benyttet som studieområde til å fordype oss i urbanhydrologiske prosesser som responstider, ekstremverdier og vannets strømningsveier over tette og utette flater. Fra vær-radar, og punktobservasjoner utarbeides det nå nedbørkart med høy oppløsning. Kartene skal vi bruke for å lage gode hydrologiske, hydrauliske og geografiske informasjonsmodeller. Dette vil også gi bedre kunnskap om kraftige nedbørshendelser som skaper overvann. Vi vil også utvikle modeller som kan identifisere hvor de største overvannsproblemene oppstår for ulike nedbørshendelser og hvordan vi kan forebygge disse, fortalte Skaugen til et par hundre representanter fra norsk vannbransje under fagtreffet til Norsk Vann på Gardermoen.

Når prosjektet avsluttes i til høsten, håper SURF å levere et verktøy for detaljert urbanhydrologisk analyse. Med dette kan byer og tettsteder identifisere hvilke områder som er utsatt for oversvømmelse, og kvantifisere terskler for nedbørintensiteter og -varigheter som utgjør oversvømmelsesfare.
- Vi vil forsøke å inkludere effekten av flomdempende tiltak som regnbed og grønne tak i modellene og foreslå utforming av bygater som sikre flomveier. Et slikt verktøy vil videre kunne fungere som en skisse for et verktøy for urban flomvarsling, avsluttet prosjektleder Skaugen.