Det er en kjent sak at influensa topper seg vinterstid i vår del av verden. De tre vanligste hypotesene handler om 1) at immunbarrierene våre svekkes på grunn av lave D-vitamin-nivåer og endret melatonin-nivå, 2) At vi klumper oss mer sammen innendørs om vinteren, og derfor blir lettere smittet, og 3) endringer i omgivelsene vinterstid; fuktighet og temperatur. Disse tre hypotesene utelukker ikke hverandre.
De siste seks-syv årene har en rekke studier vist at lav absolutt fuktighet om vinteren er en viktig årsak til toppene i influensa-spredning. Lavere temperaturer gir lavere absolutt fuktighet ute – og det forplanter seg inn.
Befukting en mulig strategi
– Data antyder at utendørs absolutt fuktighet påvirker fuktighetsnivåer innendørs, og at enkle befuktere kan være nok til å øke absolutt fuktighet til nivåer forbundet med betydelig redusert overlevelse for influensavirus, fastslår Jane A. Metz og Adam Finn fra University of Bristol. De har oppsummert mye av denne forskningen i en artikkel i Journal of Infection, og ønsker mer forskning som tester om befuktere kan hindre influensa.
– Muligheten for å redusere influensa-relaterte sykdom og dødsfall ved å øke absolutt fuktighet i barnehager, klasserom, sykehus, eldrehjem og offentlige rom er en spennende potensiell strategi for å bekjempe influensa, konkluderer de i sin artikkel.
På tide å utnytte befukting
Walter Hugentobler fra Universitetet i Zürich har vært opptatt av luftfuktighet hele sin yrkeskarriere. Han hadde tidligere praksis rett ved flyplassen, og har lang erfaring med hvordan lav luftfuktighet påvirker flypersonell.
– Befukting er et til nå ubrukt forebyggende tiltak. Det bør vi utnytte, mener Hugentobler.
– Hvor bør vi begynne med befukting?
– Med sykehus og eldrehjem, etterfulgt av skoler, arbeidsplasser og boliger, svarer Hugentobler. Han får støtte av Stephanie Taylor, lege og arkitekt ved Harvard Medical School.
– Nyere forsking bekrefter hva vi har visst i flere tiår: Luftfuktighet over 40 prosent –komfortabelt for mennesker – er dødelig for influensa- og forkjølelsesvirus i dråper, understreker hun i en epost.
Ikke belegg for å anbefale befukting
Seniorforsker Karoline Bragstad ved Folkehelseinstituttet bekrefter at luftfuktighet er en av faktorene som kan påvirke influensaspredning, men understreker at det avhenger av flere. Og, presiserer Bragstad, høy luftfuktighet innendørs når det er kaldt ute, kan gi andre helseplager hvis luftfuktigheten gir kondens, fuktskader og vekst av muggsopp.
– Vi har ikke belegg for å si at det kan være et aktuelt tiltak å øke luftfuktigheten. Normal luftfuktighet i et værelse ligger på ca 40-50 % ved normal romtemperatur (21°C). Ut i fra de studiene jeg har sett på, så er det akkurat i dette området fuktigheten bør ligge for at viruset skal ha dårligst vilkår, opplyser hun. Hun legger til at optimalt inneklima vinterstid vanligvis oppnås ved innetemperatur ca 20°C og en luftfuktighet på ca 30% (20-40%), og henviser til www.inneklima.com.
Andre rammebetingelser for befukting nå
– Innendørs luftfuktighet ligger ofte på 10-15 % om vinteren. Derfor er det interessant at ny forskning viser det kan være mye å hente ved å gi slipp på det vi mener er gamle fordommer mot befukting, sier administrerende direktør Jens Frydenlund i Ingeniørfirmaet Theodor Qviller. Han håper det kommer robuste, randomiserte studier som måler eventuelle gevinster av befukting mot influensa – men understreker at det forutsetter aktsomhet i utførelsen. Når det skjer, er forutsetningene for å utnytte befuktning bedre enn noensinne.
– Den bygningstekniske utviklingen har vært veldig stor de siste årene. Det betyr at en del av de gamle motargumentene ikke gjelder lenger. Med minimaliserte kuldebroer er risikoen for kondens for eksempel mye lavere – men du skal vite hva du holder på med, poengterer Frydenlund.
