Aha-opplevelser og smart 10-åring

Bildet: Daglig leder i Snøhetta, Tonje Værdal Frydenlund. (Foto: Bjørn Laberg)

– For Snøhetta har det vært en fornøyelse å kunne ha tilgang på de smarteste hodene. Å finne ut at Trondheim har bedre solenergi-forutsetninger enn Riad, har mildt sagt vært en aha-opplevelse.

Publisert: 13 Jun 2016

Av Bjørn Laberg

Det sa daglig leder i Snøhetta, Tonje Værdal Frydenlund i sitt innlegg under SINTEF Byggforsk-dagen fredag. Arrangementet foregikk i Operaen i Bjørvika. Dagen markerte 10 års «ekteskap» mellom SINTEF og Byggforsk, og stikkord for konferansen var blant annet smarte byer, det grønne skiftet, klimaendringer og teknologiutvikling.

En rekke av SINTEF Byggforsk sine egne forskere, samt samarbeidspartnere innen flere spennende prosjekter, entret talerstolen. Som seg hør og bør i en bursdagsfeiring, vanket det plenty lovord og gode skussmål til jubilanten. Snøhetta-sjefen var intet unntak.

Hun trakk fram ZEB-samarbeidet, (The Research Centre on Zero Emission Buildings), der Snøhetta har vært, og er, involvert i flere pilotprosjekt innen nullutslippsbygg, og hvor SINTEF Byggforsk er forskningspartner. Powerhouse Kjørbo, Multikomfort-huset i Larvik, Brattør-kaia i Trondheim og Zero Village Bergen er slike eksempel. ZEBs mål er å utvikle konkurransedyktige produkter og løsninger for eksisterende og nye bygninger, som vil lede til markedsgjennombrudd for bygninger med nullutslipp av drivhusgasser knyttet til bygningenes produksjon, drift og riving. Dette gjelder boliger, næringsbygg og offentlige bygninger.

– For oss arkitekter er det svært lærerikt å se at vi faktisk må tenke helt annerledes i hvordan vi formgir våre bygg. I disse pilotprosjektene har man likevel benyttet kjent teknologi, men satt sammen på en helt ny måte. Snøhetta er trigget av nyskapning og innovasjon, og ønsker derfor å ha gode allierte og smarte hoder tilgjengelig når regler skal brytes. Gamle tankemønster må vekk, og da er det svært viktig med en tverrfaglig forankring. Først da får man gjennomslagskraft, siden man ikke eier disse problemstillingene alene, understreket Frydenlund.

Hun mente at denne kunnskapen om nullutslippsbygg og smarte byer allerede har blitt lagt merke til i utlandet.
– Det unike, tverrfaglige samarbeidet mellom forskningsmiljø og næringsaktører har absolutt potensial til å bli en eksportartikkel, sa Frydenlund.

Bildet: Kim Rober Lisø (Foto: Bjørn Laberg)

Kim Robert Lisø, innovasjonssjef i Skanska, tok for seg digitalisering og industrialisering i sitt innlegg.
– Mulighetene er enorme, og næringen vår har knapt begynt å ta ut potensialet som ligger der. Men ja, vi bruker «The Internet Of Things» til å planlegge og å gjennomføre prosjektene. Enkelte operasjoner er allerede overtatt av droner og roboter, og BIM-verktøyet blir tatt i bruk i nesten alle våre prosjekter. Men etter min mening bruker vi disse mulighetene til forbedringer, ikke reell endring, sa Lisø.
Han mente byggebransjen, til tross for disse nevnte digitaliseringsprosesser, knapt var kommet ut av «dampmaskin-stadiet», sammenlignet med andre bransjer.

– Når vi måles på produktivitet, er dette nedslående lesing, men vi måles jo som om vi skal sage raskere eller slå inn spiker kjappere. Det er jo ikke det det burde handle om, men snarere om hvordan vi gjennomfører prosessene. Det vi virkelig er gode på, og realiserer fantastiske prosjekter, er når vi bygger skreddersydde bygg. Da bruker vi ny teknologi, nye løsninger, produkter og materialer. For på skreddersøm er vi minst like gode som olje- og gassnæringen. Bare mye billigere, sa Lisø.
– Så hvorfor skal vi drive med annet enn skreddersøm, spurte han retorisk.
– Målet må være bedre prosjektutførelse, raskere gjennomføring og til riktig pris. Vi må begynne å se på digitalisering og industrialisering som et virkemiddel, ikke et mål, sa Kim Robert Lisø, som ilte til med å understreke at nettopp SINTEF Byggforsk har kompetansen som skal til for å hjelpe med å innovere og endre.