Dukker opp med bok om undervannsledninger

Bildet: Tom A. Karlsen ( i midten) her sammen med Frode Berteig, med lang fartstid i Bærum kommune (t.v) og tidligere daglig leder i Hallingplast, Steinar Tragethon. Disse tre har hatt mange faglige samtaler til stor nytte for ledningseiere over hele landet. Foto: Odd Borgestrand

Hallingtreff 2022 nærmer seg, og forventningene til ledningseksperten Tom A. Karlsen i Cowi er høye hos arrangørene av treffet. Det siste året har nemlig 70-åringen jobbet fram ei unik bok,- så unik at den er den eneste i sitt slag i verden.

Publisert: 20 Apr 2022

Av Odd Borgestrand

Derfor blir det for første gang i Hallingtreffs 25-årige historie høytlesning, der forfatteren selv leser fra boka «Undervannsledninger – utfordringer og løsningsmuligheter». I programmet for tirsdag 14.juni står «Boklansering» på programmet kl. 15.50. Dette blir siste programpost drøyt 300 deltakere runder av fagdagen på Vestlia Resort. Det blir garantert også en festlig avrunding før jubileumsmiddagen i Vestliahallen. Tom A. Karlsen er kjent for de underfundige formuleringene om det som skjer nettopp under bakken og i dette tilfelle på havets-, innsjøenes- eller elvenes bunn.

– Vann er vakkert. Uten vann i terrenget forsvinner mye av skjønnheten, sier 70-åringen som har levd med vann og ledningsnett hele sitt voksne liv.
Han har viet sitt liv til orientering og VA-faget, og har vært en viktig ressurs også for plastrør-produsentene Hallingplast og Pipelife.

De optimale løsningene

- Vårt kall blir å finne de optimale løsningene ut fra hensynet til miljø, teknikk og økonomi. Vi står ikke bare ovenfor tekniske og miljømessige utfordringer, men også administrative / organisatoriske.
De største hindringene for en effektiv vannbransje er gjeldende lovverk og offentlig saksbehandling. Vi står bakerst i køen til tross for våre leveranser av verdens viktigste næringsmiddel og til tross for at det er penger i Sareptas krukke, sier Tom A. Karlsen og siterer seg selv fra VA-bransjens egen Rørbloggen, i regi av Hallingplast.
Etter en mannsalder i faget ønsker han å veilede fagfolk i temaet undervannsledninger, og selvfølgelig går han grundig til verks.

Fra land til vann

De moderne undervannsledningene gjorde sitt inntog i takt med utviklingen av ledningsmaterialet polyetylen (PE). Dette fleksible og robuste plastmaterialet muliggjorde installasjon av undervanns-ledninger med minimal bruk av undervannsarbeider med dykkere. Mesteparten av arbeidsinnsatsen kunne gjøres på land og på vannoverflaten, forklarer han innledningsvis i boka som vil bli offisielt presentert under årets Hallingtreff.
- Undervannsledningene ble konkurransedyktige mot landledninger, siden de i hovedsak kunne installeres direkte på sjøbunnen og de ga mulighet for kortere og enklere traseer for ledningene.
Norge var på grunn av sin natur med elever, sjøer, fjorder og hav tidlig ute med å ta i bruk undervannsledninger av PE. De første anleggene ble etablert allerede på 1960 tallet, forteller Tom A. Karlsen.

Lett materiale

Siden PE materialet har en egenvekt som er mindre enn vann, vil ledningene flyte opp til vannoverflaten dersom de ikke belastes med vekter av et annet materiale.
I hovedsak er det benyttet betonglodd av ulike typer, men blytråd og stålvekter har også vært benyttet. Siste utvikling i denne sammenheng er Hallingplast sitt patenterte system med integrert belastning i rørveggen, betegnet SESU og SESU-XL. Tom A. Karlsen husker godt et møte i 2008 på Hallingplast der spørsmålet om ferdig vektede sjøledninger ble luftet for første gang. Hallingplast hadde da lært seg teknikken med å kjøre kapperør med en blylisse under kappa. Bly var imidlertid problematisk rent miljømessig. Da startet jobben med å erstatte bly med en type mineral, og mineralet som ble valgt i pilotprosjektene var barytt.

Pilotprosjekt på hjemmebane

Pilotprosjektet ble gjennomført rett utenfor produksjonslokalene til Hallingplast i Ål i Hallingdal i slutten av oktober 2013. Kommunen skulle etablere ny vannledning til Kleivi Næringspark, og i stedet for et tradisjonelt graveprosjekt langs Riksvei 7 ble 6.800 meter med ferdig vektet vannledning senket i hele Strandafjordens lengde for å levere rent vann til Kleivi og en håndfull gårdsbruk langs RV 7. Sjøledningen i Strandafjorden skal holde i minst 100 år, men rent produksjonsteknisk er metoden nå videreutviklet. Nytt produksjonsutstyr er kjøpt inn og justeringer i selve konstruksjonen av rørene er foretatt.

Ut til kystkommunene

De nye sjøledningene ble godt mottatt, spesielt av kystkommunene, som umiddelbart så fordelene i selve anleggsfasen.
- Det var imidlertid en utfordring å nå fram med budskapet om at kostnadene i betydelig grad ble flyttet over fra entreprenør til produksjonsledd. Entreprenørene sparte mye tid ved å få ferdig vektede rør. Dessuten fikk de hele produktet fra èn og samme leverandør, og transportmessig kommer alt fra samme sted. Rør som blir belastet med lodd kommer fra to ulike leverandører og to ulike leveranser. For tiltakshaver er det dessuten lettere å forholde seg til èn leverandør.
Rådgivere og ledningseierne som ser fordelene har i langt større grad enn tidligere begynt å beskrive ferdig vektede sjøledninger inn i prosjektene, forklarer Tom A. Karlsen.
Etterspørselen etter ledninger i større dimensjoner kom også forholdsvis raskt. Utstyr ble kjøpt inn for å kunne produsere ledninger opp til 315 mm, og i 2015 var tiden moden for å se på muligheten for å øke dimensjonen opp til det dobbelte. Valget falt på å fylle tomrommet mellom medierør og varerør med olivin, og produktet fikk navnet SESU XL.

På dypt vann i Mjøsa

Gjøvik kommune ble pilotkommune. Kommunen lyste i 2019 ut en entreprise for leveranse av en sjøledning som skulle være reservevannforsyning opp mot Biri. Med Mjøsa som nærmeste nabo innså man at sjøveien var en kostnadseffektiv og rask måte å etablere denne ledningen på.
Det dukket imidlertid opp en utfordring når man skulle krysse flere parallelle hovedstrømkabler på 220 meters dyp innenfor et definert område i Mjøsa. Her så man en stor risiko dersom betongloddene havnet på kabelen og skadet disse. Løsningen ble å benytte det nyutviklede SESU-XL-røret, hvor belastningen er påført hele røret, og er omsluttet av et glatt PE-rør. Denne løsningen ble også benyttet i landtaket ut fra Gjøvik, hvor det var brådypt ned til 220meter, der jordras var en utfordring fra tidligere. Et ras kunne ta tak i betongloddene og rive ledningen tvers av. Det glatte SESU-XL røret, fylt med olivin ville derimot ikke ha samme problem. Olivin er et viktig industri-mineral og nærmere 50 prosent av verdens produksjon av olivin skjer i Norge. Olivin benyttes mest som ballast innen offshore, men benyttes også for å dekke til forurensede områder i havnebassenger. Olivin er også et tilsetningsmateriale til betong, blant annet til de store gassrørforbindelsene i Europa.

Bildet: Pilotprosjektet med SESU XL ble gjennomført på 220 meters dyp i Mjøsa i oktober 2020. Foto: Odd Borgestrand

Store dimensjoner

SESU XL-navnet dekker dimensjonene fra 355 mm og foreløpig opp til 800 mm som medierør i PE100 RC. Teknisk sett er det ingenting i veien for å utvide dimensjonene ytterligere, men det betyr nye investeringer i produksjonsutstyr.
Vann- og avløpssektoren er hovedmarked for SESU XL, men Hallingplast leverer også for bruk til sjøkabler. Her kan nevnes leveranse for Nexans til Dundee i Skottland med 800 meter sjøkabler fra flytende vindmøller. Bruksområdet for SESU-rørene, inkludert kabelrør og XL vil bli stadig større, og Hallingplast tror selskapet bare har «pirket i overflata» foreløpig. Hver leveranse blir spesialtilpasset med tanke på belastningsgrad og rørklasse, både på medierør og varerør. SESU XL er med andre ord foreløpig ingen lagervare, opplyser Tom A. Karlsen.

Boka som presenteres under Hallingtreff er en etterlengtet lærebok i legging av sjøledninger, og Hallingplast var ikke i tvil om hvem som skulle stå som forfatter av boka. Det måtte bli Tom A. Karlsen, som likevel må dele noe av æren med gründerne i Hallingplast, med Steinar Tragethon i spissen.