Emisjoner til besvær

Illustrasjonsbilde

Lavenergibygg/passivhus er mer sårbare for produkter og materialer som gir høy emisjon.

Publisert: 24 Jun 2014

Av Asbjørg Næss,
Rådgiver Civitas

Jeg besøkte en gang et nybygd passivhus. Bygget hadde flott trimrom for de ansatte. Utfordringen var bare at ventilasjonsanlegget måtte gå hele natten for at de ansatte skulle klare å trene neste morgen. Hvorfor? Det var for sterk lukt fra skaisetene på trimapparatene. Emisjonene var ikke sjekket før innkjøp.

Lavenergibygg/passivhus er mer sårbare for produkter og materialer som gir høy emisjon. Dette skyldes blant annet at byggene er prosjektert for lave luftmengder.
Med TEK10 ble kravet til innendørs luftkvalitet strammet inn. I § 13.1 heter det at «Luftkvalitet i bygning skal være tilfredsstillende med hensyn til lukt og forurensning. Inneluft skal ikke inneholde forurensning i skadelige konsentrasjoner med hensyn til helsefare og irritasjon».

Mange er usikre på hvordan man skal sjekke et produkts emisjoner. Her kommer noen praktiske råd om hvordan en kan gå frem for å få god inneluft og imøtekomme kravet i TEK.
Hvilke stoffer kan gi skadelig emisjon?
En vanlig innfallsvinkel er å sikre lave utslipp av flyktige organiske forbindelser TVOC, formaldehyd, anmmoniakk og kreftfremkallende stoffer.

Hvilke grenseverdier gjelder?
Det finnes ikke forskriftsfestede krav men Norsk standard har utviklet NS-EN 15251:2007, tillegg C. Her angis grenseverdier for stoffene nevnt over. Gå for nivå «lavemitterende». Grenseverdiene i standarden er basert på samme målemetode/testmetode som brukes i det finske systemet Emission Classification of Building Materials (M1).
I tillegg har Norge vedtatt et direktiv med krav til interiørmaling: Tillegg II til direktiv 2004/42/CE. Her stilles det krav til innhold av VOC i malingsboksen.

Hvilke produkter bør sjekkes?
Hvis du sjekker følgende produktgrupper har du kommet langt på vei mot et emisjonsfattig innemiljø:
• Ulike typer plater: sponplater, fiberplater, DF, OSB, kryssfiner m.v.
• Ulike typer gulv; tregulv, parkettgulv, vinyl/linoleum, kork og gummi, halvharde gulvbelegg, tekstile gulvbelegg og laminatgulv
• Himmlingsplater
• Fugemasse
• Lim
• Maling og lakk

BREEAM NOR har valgt ut et knippe produkter som skal testes for emisjon.

Hvilke dokumentasjon skal etterspørres? Her er det flere veier til mål:
• M1-sertifikat
• Sintef Teknisk godkjenning av produktet etter 1.1.2010
• EPD iht NS-EN 15804
• Teoretiske beregninger av VO-innhold i boksen – finnes ofte på leverandørens hjemmeside
• EMIcode EC1plus-merket lim og fugemasse
• Egenerklæring fra produsent som dokumenterer at stoffet ikke inneholder noen av de navngitte stoffene eller har svært lavt innhold

Databasen til Cobuilder inneholder emisjonsdata for mange produkter. Her kan en gjøre søk.

Hvordan sikre at emisjonskravene følges opp i praksis?
Dette er det mest utfordrende. Jeg skal her gi noen praktiske råd basert på hvordan jeg har gått frem som miljøkoordinator i byggeprosjekter med høye krav til emisjon fra materialer og produkter.

• Sett entydige krav til emisjon i kontraktens poster; angi hvilke produkter kravene gjelder for, grenseverdier og krav til dokumentasjon.
• Definér hvilke rom kravene gjelder for. I hvilke rom oppholder noen seg lenger enn 30 minutter?
• Gjennomgå kravene i oppstartsmøte med entreprenør. Kanskje kan ikke alle produktene fra forrige prosjekt brukes? Informér om at mange leverandører og grossister har papirene i orden for et knippe produkter fordi de ser at markedet etterspør slik dokumentasjon i langt større grad nå enn tidligere.
• Motiver og hjelp til. Spill entreprenøren god. Selve utsjekkingen av emisjon må foregå manuelt. Lag gode sjekklister som entreprenøren kan benytte for å planlegge sine innkjøp i tide. Listen bør f.eks inneholde kolonner for produktnavn, krav, innkjøpstidspunkt, dokumentasjon, resultat og status i forhold til godkjenning for bruk i prosjektet.
• Gjennomfør regelmessig kontroll av materialer og produkter på byggeplass.

Lykke til!

Om artikkelforfatteren: Asbjørg Næss er sivilingeniør og er rådgiver i Civitas for offentlige og private aktører som jobber med miljø- og samfunnsansvar. Asbjørg jobber primært for bærekraftig byutvikling og en mer miljøeffektiv byggsektor. Hun er fagansvarlig for miljø i Bjørvika Infrastruktur og har også ansvar for miljøoppfølgingen av T2-prosjektet - de nye terminalbyggene på Oslo lufthavn Gardermoen.

(Kilde: FutureBuilt)