- Fjernvarme bør ha nøkkelrolle

Fjernvarme1: Trygve Mellvang Tomren-Berg, daglig leder i Norsk Fjernvarme, synes det er betenkelig at den nye energikommisjon ikke nevner fjernvarme med et ord. Foto: Norsk Fjernvarme

– Vi må knytte sammen flere bygg med fjernvarmeløsninger for å avlaste strømnettet og oppnå størst mulig energieffektivisering.

Publisert: 10 Mar 2022

Av Trond Schieldrop

Det sier daglig leder Trygve Mellvang Tomren-Berg i Norsk Fjernvarme. Han synes det er betenkelig at den nye energikommisjon ikke nevner fjernvarme med et ord.

– Den enorme oppmerksomheten rundt skyhøye strømpriser må føre til endringer i strømbruken. Det viktigste er å avlaste kraftnettet ved å bruke andre kilder enn elektrisitet til oppvarming, sier Mellvang Tomren-Berg. Han mener det bl.a. må etableres gode fjernvarmeløsninger mellom bygg og hvordan overskuddsenergien i eksisterende og nye næringsbygg kan utnyttes bedre.

Utnyttes til «hva som helst»
Norsk Fjernvarme er opptatt av å gjøre fjernvarmenett i byer og tettsteder mer energieffektive.

– Det er ekstremt trangt i mange lokale kraftnett. Klarer vi å effektivere og redusere den elektriske effektbruken i næringsbygg, spesielt når det gjelder oppvarming, vil det få mye å si for den nødvendige elektrifiseringen av samfunnet og reduksjon av CO₂-utslipp, mener Mellvang Tomren-Berg.

Han mener byggeforskriftene er viktig for å realisere potensialet i bygninger.

– Å installere energifleksibel oppvarming fra vann- eller luftbårne systemer er helt grunnleggende. Skjerpede krav i TEK vil gi smartere bygg som kan utnytte «hva som helst» til oppvarming og kjøling. Et eksempel er de store datasentrene som nå etableres og som skal ha plass i kraftnettet. De avgir enormt mye varme, men overskuddsenergien herfra trenger et marked. Både store nærings- og boligbygg kan dra nytte av slik spillvarme, men det krever at de bygges slik at varmen faktisk kan utnyttes. Energifleksible oppvarmingssystemer i byggene skaper dette markedet for overskuddsvarmen, mener han.

Mangler en helhetstankegang
På spørsmål om myndighetene legger forholdene godt nok til rette for å utnytte spillvarme og fleksible energisystemer, svarer Mellvang Tomren-Berg:

– Det mangler en helhetstankegang. Den byggetekniske forskriften, som har vært på høring, er altfor svak. Det må tydeligere insentiver på plass slik at byggene kan ta imot fjern- og spillvarme og ikke kun låses mot kraftnettet. Vi må unngå økte effekttopper i oppvarmingsmarkedet. Får vi ikke på plass energifleksible oppvarmingsløsninger i nye bygg, vil kraftnettet fortsatt være det eneste alternativet og fortsatt bidra til skyhøye strømpriser, sier han til VVS aktuelt.

Bedre byggeregler
– Vi må få på plass nye byggeregler som tar høyde for å utnytte lokale energikilder langt bedre enn i dag. Det finnes mange gode systemer/løsninger for bygg som deler på sine energikilder. Likeså viktig er at merkeordninger ser nytten av utvekslinger og at det ikke settes unaturlige grenser for energiflyt. Dagens energimerkeordning slår for eksempel negativt ut for å dele energiløsninger mellom bygg, mener Mellvang Tomren-Berg.

Frustrerende
Norsk Fjernvarme har tatt opp energimerkeordningen med Enova som forvalter den.

– De foreslår endringer slik at man får kred for å avlaste kraftnettet. Bygg som er koblet på et varmenett vil dermed få bedre energimerke enn de gjør i dag. Vi synes det er en god ide å ikke kun telle antall Kwh over dørstokken men også byggets evne til å avlaste kraftnettet med andre oppvarmingssystemer. Det er frustrerende at forslaget ennå ikke er realisert, sier Mellvang Tomren-Berg.

– Jeg er usikker på hvorfor den nye energimerkeordningen ennå ikke er lansert. Det har vært utfordringer med tekniske formaliteter som bl.a. går på standarder for effektberegning. Skal vi få til gode fellesskapsløsninger i byer og tettsteder er det viktig å få den nye energimerkeordningen på plass.

Mye overskuddsvarme å ta av
– Klarer vi ikke å utnytte fjernvarme maksimalt er det en fare for at mye overskuddsvarme kan gå tapt. Innenfor avfallsforbrenning har Norge lenge hatt krav til å utnytte overskuddsenergien fra slike anlegg. Det er ikke unaturlig å se på spillvarme fra datasentre på samme måte. Vi har også mange gode eksempler på kreativ energigjenvinning av landbruksavfall. I Moss utnyttes havreskall fra havregrynproduksjon til varme. Det er kun fantasien som setter grenser, men opp i alt dette trenger vi et marked som kan ta imot varmen.

- Må trekke i samme retning
- Her må merkeordninger og byggeforskrifter trekke i samme retning og ikke kjempe mot hverandre. Norge har mange bioenergi- og varmepumpeløsninger og vi har faktisk høy kompetanse på moderne fjernvarme. Dessverre kommer insentiver for å få mer av dette sjeldent opp i den offentlige debatten. Men høye strømpriser i vinter bør vi løfte oppmerksomheten med å utnytte flere oppvarmingskilder for å avlaste strømnettet og gi påfyll av ny energi, sier Mellvang Tomren-Berg.

Datasenteret DigiPlex
– Utnytter vi varme-, kjøle- og energiressursene maksimalt, tar vare på spillvarme fra bl.a. hydrogenproduksjon og datasentre, er det et viktig bidrag til å redusere strømkostnadene. Vi må fokusere mer på å utnytte energien som er tilgjengelig der folk bor og jobber. Energiressursmeldingen som ble lagt frem i fjor hadde med et punkt om datasentre som ble tatt med i den reviderte sirkulærøkonomistrategien. Her viste de til et eksempel på Ulven i Oslo der datasenteret DigiPlex Norway Datacenter nå er påkoblet fjernvarme. Det avlaster kraftnettet tilsvarende energien fra to vindturbiner.

- Sparer samfunnet for store investeringer
I målestokk er dette et relativt lite datasenter, men det kan alene levere varme tilsvarende oppvarmingsbehovet til 5000 leiligheter. Alternativet er at denne energien måtte blitt levert fra kraftnettet. Flere steder i Norge kan vi utnytte slik spillvarme, men det vil kreve en annen tilnærming og helhetstankegang fra myndighetenes side. Gjenbruk av energi vil spare samfunnet for store investeringer i dagens kraftnett og påvirke naturutsatte områder i mindre grad, sier han til slutt.