Grønne rørdager på Lillestrøm

Bildet: Arrangørene hentet inn «den grønne misjonær» Per Espen Stoknes, for å forelese om samfunnets vei til overlevelse. Grønn vekst er lønnsomt. Det er både dyrt og risikabelt å fortsette som i dag. Grønn vekst gir konkurransefordeler, forkynte Stoknes. Her sammen med konferanseleder Christen Ræstad. Foto: Odd Borgestrand

RØRDAGENE 2019: Grønn vekst og grønt miljø ble løftet sterkt fram under åpningen av Rørdagene 2019. Det er fjerde gang Pipelife Norge inviterer til fagdager for norsk rørbransje, i år med 134 deltakere, der hele verdikjeden var representert.

Publisert: 12 Feb 2019

Av Odd Borgestrand

- Vi ønsker å benytte Rørdagene til å gjøre samfunnet både smartere og grønnere, og for oss er det viktig å finne en sentral rolle som leverandører i det praktiske liv og ikke bare under konferanser med «festtaler», sa salgs- og markedsdirektør i Pipelife Norge, Trond Skogseth, under sin åpningshilsen.

Pipelife Norge markerer i år sitt 50 års jubileum i det som begynte med betongrør men som raskt valgte å gå over til plastrørproduksjon i 1969.

- Pipelife mener det er viktig at infrastrukturen må oppgraderes i takt med klimaendringene, og derfor ble det en stor sesong med «det grønne skiftet» under Rørdagene på Lillestrøm i dag.

Konkurransekraft

Konferanseleder Christen Ræstad var tydelig på at et bærende element må være grønne løsninger samtidig som aktørene i også må tenke konkurransekraft.

- Da blir det bindeledd mellom idealisme og business, mente han.

Pipelife Norge er i dag landets største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Selskapet mener også de har det mest komplette sortiment av rør til elektro, vannforsyning, kabelvern, avløp og drenering. Fra 1. januar er Isotherm AS en integrert del av Pipelife Norge AS.

En helgrønn time og dommedag

Arrangørene hentet inn «den grønne misjonær» Per Espen Stoknes, for å forelese om samfunnets vei til overlevelse. Stoknes har representert Miljøpartiet de Grønne som varamann til Stortinget. Han er førsteamanuensis, forfatter, politiker og bedriftsleder, og leder BI Senter for Grønn Vekst. Han er også serie-gründer og har vært engasjert i skjæringsfeltet mellom psykologi, økonomi og miljø.

Per Espen Stoknes mente det er viktig at grønne forkjempere ikke overdriver dommedags-begrepet.

- Det går ikke lenger inn hos folk flest at alt går til et visst sted som begynner på H. Vi trenger en ny fortelling. Vi har bygd landet og nå er det «Grønn vekst er Smart», som er slagordet. Tesla er eksperter på å fremme dette budskapet. Markedet og investorer tror på selskapet og teknologien. Den store revolusjonen skjer imidlertid i Asia. Kineserne fullelektrifiserer samfunnet i et enormt tempo, der alle busser og drosjer er elektriske i de store byene.

Stoknes trodde smarte, selvgående biler vi dominere bybildet i mange norske byer allerede i 2030.

Sløsing med ressurser

- Vi har vært gode på arbeidsproduktivitet. De neste årene blir ressursproduktivitet helt sentralt.

Det grønne skiftet er den sjette innovasjonsbølgen. De store selskapene blir de som lykkes innen ressursproduktivitet, smart design, fornybare smart systemer og design.

Her er det snakk om å gå fra arbeidsproduktivitet til radikal ressurs-produktivitet. Påstanden var at vi kan øke ressurseffektiviteten med 10 eller hundre ganger.

Grønn vekst er lønnsomt. Det er både dyrt og risikabelt å fortsette som i dag. Grønn vekst gir konkurransefordeler, forkynte Stoknes

Grønn vekst

Begrepet «Grønn vekst» betyr en økning i den type økonomisk verdiskapning som gir lavere samlede miljøbelastninger. Grå vekst er produktivitetsforbedringer hvor samlet miljøbelastning øker på tross av effektivisering.

Stoknes trakk fram Oslo og Trondheim som foregangskommuner. Et eksempel er at Oslo kommune vil spare èn milliard kroner i året ved å bytte ut dieselbusser med moderne elbusser.

- Utslippene må kuttes med to prosent hvert år, samtidig som verdiskapningen øker med tre prosent. Det betyr en forbedret ressursproduktivitet med fem prosent årlig. Da er vi en del av løsningen på klimautfordringene, slo Stoknes fast. - I Norden er det Sverige som leder an, mens Norge ligger på bunnen, blant annet på grunn av transport, bygg og anlegg og offshore.

Hvordan oppnå målene?

Stoknes kom med en rekke forslag til hvordan verdikjeden innen infrastruktur i Norge kan bidra til å nå de nye miljømålene. Han anbefalte å ta de enkle løsningene først.

- Gi ansatte tid til miljøinnsats både i arbeid og fritid, og gi dem anlending til å støtte ideelt arbeid.

- Gjennomfør intern «husrengjøring» med forbedring av energibruk, gjør transport og logistikk mer miljøvennlig i egen bedrift.

- Foreta grønne innkjøp ved å kjøpe tjenester i stedet for produkter.

- Skjerp de grønne kravene til leverandører.

- Gjennomfør driftsomlegging ved å revurdere eller redesigne produksjonen med tanke på prosesser og teknologier. Innfør bedre styringssystemer, sortering og intern logistikk.

- Tenk lang levetid og gjenbruk.

- Kanskje kan rørbransje komme i gang med 3D printede rørdeler av gjenbruksplast, oppfordret Stoknes.

Det ble ingen lang spørsmålsrunde etter det grønne foredraget. Rørbransjen trenger nok litt tid til å fordøye de mange innspillene.