- Hvorfor velger ikke bransjen de mest bærekraftige alternativene?

Illustrasjonsbilde

AUTOMATISKE SLOKKEANLEGG: - I en tid der klimamål står høyt på dagsorden for både offentlige og private byggherrer, rådgivere, entreprenører og rørleggere, må vi som bransje spørre oss selv: Velger vi løsninger som faktisk lever opp til våre bærekraftsmål?

Publisert: 10 Jan 2025

Av Erling Mengshoel, styreleder i Prevent Systems

Multiconsults ferske rapport om klimagassutslipp fra ulike brannslokkesystemer viser tydelig at vanntåkesystemer – spesielt lavtrykk vanntåke – har et stort potensial til å redusere klimagassutslippene. Men hvorfor er det likevel så få aktører i bransjen som benytter seg av disse løsningene?

Klimafordelene med vanntåkesystemer

Rapporten konkluderer med at vanntåkesystemer, både lavtrykk (LV) og høytrykk (HV), gir betydelige besparelser sammenlignet med konvensjonelle sprinklersystemer. Lavtrykk vanntåke reduserer klimagassutslippene med hele 76 %, mens høytrykk oppnår en reduksjon på 66 %. Dette gjelder i et typisk kontorbygg på 3 346 m2, og den store forskjellen skyldes blant annet at vanntåkesystemene bruker mye mindre vann og materialer enn et sprinkleranlegg.

Lavtrykk vanntåke har den laveste materialvekten (1,28 tonn mot 9,77 tonn for konvensjonell sprinkler) og bruker bare 221 liter vann per minutt, sammenlignet med 698 liter for sprinkler. Høytrykk vanntåke ligger også betydelig lavere i vannforbruk, med kun 200 liter per minutt, men har en noe høyere materialvekt (1,68 tonn) grunnet kraftigere pumper og tykkere gods i rørledninger.

I tillegg benytter vanntåkesystemene seg av rustfrie, syrefaste rør og deler, noe som gir en levetid og kvalitet som overgår konvensjonelle systemer med sorte stålrør. Likevel har Multiconsult valgt å anta samme levetid på 30 år for alle systemene i rapporten – en antagelse som etter vår mening ikke gir et realistisk bilde av den reelle fordelen med vanntåkesystemene.

Kostnadene – er vanntåke for dyrt?

Enkelte kan innvende at vanntåkesystemer er dyrere å installere enn konvensjonelle systemer. Ifølge rapporten fra Multiconsult er kostnadene for lavtrykk vanntåke omtrent 4 % høyere enn for konvensjonell sprinkler, mens høytrykk vanntåke har en betydelig større kostnadsøkning på 54 %.

Lavtrykk vanntåke, med sin marginale kostnadsforskjell opp mot konvensjonelle sprinkleranlegg, fremstår derfor som en svært konkurransedyktig løsning. Økt bruk og konkurranse vil kunne redusere kostnadene ytterligere over tid, og miljøgevinstene alene burde vel veie opp for de små kostnadsforskjellene?

Spørsmålet er om bransjen er villig til å ta grep nå, eller om man vil fortsette å vente på at «ny» teknologi blir betydelig billigere før den tas i bruk. Hvis vi kun velger etablerte løsninger, kan vi ikke forvente å oppnå de utslippskuttene vi alle har som mål. Å vente på at prisene går ned uten å benytte systemene er som å stå stille i håp om fremgang – en løsning som ingen har tid til lenger. Det er også verdt å nevne at vanntåke på ingen måte er en ny teknologi. Det har faktisk vært kommersielt tilgjengelig på markedet i 30 år, og standarder i over 20 år.

Vanntåke: En godkjent og trygg løsning?

Det finnes en utbredt misforståelse i bransjen om at vanntåkesystemer ikke er godkjente løsninger for brannsikring, men dette er langt fra tilfellet. Både lavtrykk og høytrykk vanntåke er testet og regulert i henhold til den europeiske standarden EN 14972-1, som spesifiserer krav til design, installasjon, testing og vedlikehold av vanntåkesystemer. Dette gir trygghet for at systemet oppfyller strenge sikkerhets- og funksjonskrav, på lik linje med sprinklerstandardene NS-EN 12845 og 16925.

I Norge åpner også TEK17 for bruk av alternative løsninger, så lenge funksjonskravene til brannsikkerhet er dokumentert. Direktoratet ønsker også dette velkommen nettopp for å utnytte nye løsninger og innovasjon som forskriften ikke klarer å holde tritt med. Selv om konvensjonell sprinkler er en preakseptert ytelse for mange prosjekter, betyr ikke dette at vanntåkesystemer ikke kan benyttes. Tvert imot kan disse systemene brukes i prosjekter der ytelsen dokumenteres, noe som gjøres gjennom fullskala brann- og komponenttester utført etter anerkjente standarder. Dette er en av grunnene til at det i Norge allerede er blitt installert vanntåkesystemer i flere tusen leiligheter, store og små kontorbygg, sykehus, skoler, barnehager og kirker m.m.

FGs veileder fra 2016 er også tydelig på at vanntåkesystemer kan brukes som et fullverdig slokkeanlegg, forutsatt at de er testet og godkjent for sitt bruksområde. Selv om veilederen er moden for oppdatering for å harmonisere med EN 14972-1, gir den allerede et godt grunnlag for bruk av vanntåkesystemer i norske bygg. FG har dessuten bekreftet at de arbeider med en ny versjon av veilederen, noe som ytterligere vil klargjøre aksepten av disse systemene.

Oppfordring til handling

Mange aktører i byggebransjen har store klimaambisjoner på papiret, men hvordan omsettes dette i praksis når tilsynelatende åpenbare valg ikke blir tatt? Valg av brannslokkesystem er én konkret mulighet til å kutte utslipp og samtidig opprettholde sikkerhet. Hvorfor er det da så få prosjekter, både i det offentlige og private, som vurderer eller beskriver bruk av vanntåkesystemer?

LES OGSÅ: - Det er for få insentiver til å fremme innovasjon

Byggebransjen står i 2025 overfor et veiskille: Vil vi fortsette som før, eller vil vi aktivt bidra til det grønne skiftet? Rapporten fra Multiconsult gir oss tydelige tall og et sterkt argument for å satse på vanntåkesystemer som en del av løsningen. Når vi nå tar fatt på prosjektene som ligger foran oss i det nye året, er det på høy tid å bruke denne kunnskapen til å gjøre en forskjell – for miljøet, for bygningene vi konstruerer, og for de som skal bruke dem i generasjoner framover.