- Kostnadsdrivende og lite fremtidsrettet

Norske Rørgrossisters Forening (NRF) ved daglig leder Terje Røising er sterkt skeptisk til store deler av DiBKs endringsforslag når det gjelder de nye energikravene. (Foto: Julia Kalvik)

NRF, som har gjort en grundig analyse av DiBK sitt forslag til nye energikrav , stiller seg undrende til at mange av endringsvalgene er argumentert ut fra en forutsetning om at kunnskapen i byggebransjen er for dårlig.

Publisert: 21 Mai 2015

- Det hevdes at de tekniske byggefagene ikke er i stand til å kunne basere nye energikrav på energibesparende løsninger og energieffektivitet gjennom bruk av tekniske installasjoner. Her mener vi at DiBK tar grundig feil, understreker daglig leder Terje Røising i NRF.

NRF vil hevde at det innen de tekniske byggefagene befinner seg betydelig kompetanse innen dette feltet og at svært mange VVS installatører har et meget høyt kunnskapsnivå innen energiøkonomiske og effektive tekniske løsninger og produkter, påpeker Røising.

NRF vil også påpeke at ensidig fokus på tiltak i bygningskroppen er kostnadsdrivende og dessuten er begrensende for ytterligere fremtidige tiltak. Vi er også bekymret over en utvikling som nærmest faser ut bruk av tekniske løsninger for energieffektivitet og -fornybarhet. Dette vil være ødeleggende for innovasjonen i de tekniske byggefagene. Det vil redusere fokuset på utvikling, produksjon og import av gode produkter og redusere muligheten for godt sammensatte og energieffektive anlegg. Det vil også redusere fokuset på utdanning og kompetanseheving hos installatørbedriftene, som også vil være en forutsetning for fremtidig utvikling.

- Ved å fokusere på tekniske løsninger fremfor ytterligere tiltak på bygningskroppen, vil systemene kunne utvikles og utbygges etter behov og vi sikrer muligheten for kostnadseffektive endringer og forbedringer på kort og lang sikt, fremhever Røising.

NRF er derfor uenig i at tiltak i bygningskroppen er mer robust og langlivet enn satsing på tekniske løsninger.

NRF stiller seg også undrende til direktoratets påstand om at noe redusert etterspørsel etter elektrisk kraft i Norge skulle kunne medføre fare for fremtidig produksjon og distribusjon av elektrisk kraft. Norge er i verdenstoppen i bruk av elektrisk kraft og nær 80 prosent av det totale energiforbruket i Norge er strøm. Det bør være et mål å få ned denne prosentandelen og bli fristilt fra produksjon og import av forurenset strøm og satse på økt eksport av miljøvennlig strøm og gjennom dette bidra til reduksjon av miljøforurensende produksjon i Europa.
Det er neppe noe som tyder på at en reduksjon i det nasjonale forbruket av strøm vil redusere interessen for investeringer i produksjon og distribusjon av elektrisk kraft da markedet i Norge og Europa uansett er meget betydelig.