- Nå må vi tenke innovasjon, miljø og bærekraft

Bildet: På OsloMet har Mads Mysen en 20 prosent stilling med ansvar for ventilasjonsteknikk på masternivå. Kombinasjonenen med fagdirektørstillingen ved GK er for ham en ideell løsning. Foto: Odd Borgestrand

PROFILEN: Mens bilindustrien har gjort enorme teknologiske framskritt de siste 40 årene har byggenæringen stått nærmest på stedet hvil. Bruk av automasjon med tanke på overvåking av byggene har stått stille, mens bilene suser videre.

Publisert: 11 Mar 2022

Av Odd Borgestrand

Dermed er spørsmålet om leder fagutvikling i GK Norgeog professor II i ventilasjonsteknikk ved OsloMet, Mads Mysen, burde satset på en karriere innen bilindustrien framfor norsk inneklima.

- I bilindustrien er det stor grad av innovasjon fordi konkurransen mellom aktørene er så sterk. Når en bil skal inn til service leter ikke mekanikerne etter feil på enkeltkomponenter. I mange tilfeller er dialysen gjennomført før bilen ankommer verkstedet. All relevant informasjon om bilen ligger i skyen i nåtid, og her må vi hente lærdom i norsk byggeindustri, slår Mysen fast.

- Biler er merkevare. Innen bygg eksisterer ingen merkevare, selv om man har gode komponenter med lang levetid, et livsløpsansvar og gode miljøegenskaper. Dette er usynlige kvaliteter og blir ikke tatt hensyn til, og derfor er det stillstand i bransjen, og nå må vi for alvor tenke innovasjon, miljø og bærekraft, sier Mysen til VVS aktuelt.

Studier og orientering i Trondheim

Interessen for ingeniørstudiet kom tidlig fordi nære slektninger snakket varmt om dette faget. Når studiestedet i Trondheim i tillegg hadde en aktiv orienteringsklubb var Mads Mysen ganske så sikker på at han ville trives både på universitetet og i fritiden i Trondheim. Mysen spesialiserte seg innen VVS etter grunnutdanningen i maskin.Han ønsket å jobbe med mennesker og inneklima og ikke bare med maskiner, prosesser og industri. Dermed kommer det første grunnleggende miniforedraget fra professoren. Det gjelder å få journalisten med inn i terminologien fra starten av i denne samtalen.

Fem ulike klima- og miljøfaktore

- Inneklima handler om ulike klima- og miljøfaktorer, innleder Mads Mysen, der vi sitter i et gedigent møterom i GK-bygget på Ryen i Oslo. Her registrerer vi god luftkvalitet, og lyset slår seg på i det vi entrer rommet.

- Inneklima omfatter fem ulike klima- og miljøfaktorer, forteller han. Først er det termisk klima,

som omfatter temperatur, luftfuktighet, ventilasjon, trekk og varmestråling. Deretter er det atmosfærisk klima/miljø, som omfatter luftens kjemiske og fysiske sammensetning, med blant annet oksygen, nitrogen, karbondioksid, karbonmonoksid, nitrogenoksider, svoveldioksid, organiske gasser, støv og partikler. Aktinisk miljø er et fremmedord for de fleste, men dette handler om elektromagnetisk stråling som synlig lys, mikrobølger, radiobølger og elektriske felt rundt elektrisk utstyr. Radon og radioaktiv stråling hører også med. Akustisk miljø er velkjent for de fleste. Det omfatter lydmiljø fra de gjenstander og apparater som vi benytter oss av i hjemmet eller på arbeidsplassen.

Fin kombinasjon

På OsloMet har Mysen en 20 prosent stilling med ansvar for ventilasjonsteknikk på masternivå. Kombinasjonenen med fagdirektørstillingen ved GK er for ham en ideell løsning. Dermed kan han innhente kunnskap gjennom GK, samtidig som han kan teste ut løsninger og erfaringer ved bygging og drifting av anlegg, - for deretter å formidle denne kunnskapen til studenter som er neste generasjon i yrket.

- Dermed kan jeg formidle et oppdatert faglig innhold. Rekruttering er også svært viktig både for GK og for andre aktører i bransjen, mener han.

Han ser dette i et helhetlig perspektiv. For ham handler det om bærekraft, det sosiale aspektet og økonomi. Mysen er tydelig på at han ikke er spesielt fornøyd med utviklingen i VVS-bransjen.

- Den har gått alt for sakte. På 1980-tallet hadde vi VAV-anlegg der det handlet om å bruke luftmengden for å oppnå et ønsket termisk klima, altså en temperaturstyring av luftmengden. Så gikk man over til DCV. DCV står for Demand Controlled Ventilation og omfatter ventilasjonssystemer der tilført ventilasjonsluftmengde reguleres automatisk og i sann tid i etter et målt behov på romnivå.

Vi har i tillegg større fokus på energiforbruk, og det har vært helt nødvendig. På boligsiden vil jeg hevde at det ikke har vært noen utvikling de siste 40 årene, med unntak av at vi har fått en større andel bygg med balansert ventilasjon, som er gjeldende krav i TEK17. Selve løsningen har imidlertid ikke utviklet seg, mener han.

Bildet: Dårlig inneklima påvirker læring, og barn som sliter på skolen vil få det enda verre dersom inneklimaet ikke er tilfredsstillende. Barn som får som fortjent er fornøyde barn, mener Mads Mysen. Illustrasjonsfoto: GK Gruppen.

Bekymringsfullt i skolene

Med en doktorgrad i ventilasjonssystemenes betydning for inneklima og energibruk i skoler er det naturlig å spørre om norske skolebarn og lærere får det de fortjener. Mysen mener det er et stort oppgraderingsbehov ved en rekke skoler. Mange skoler er av eldre årgang, men inneklimaet behøver nødvendigvis ikke være dårlig som følge av eldre anlegg eller bygg, hever han.

- Dersom anleggene ikke blir vedlikeholdt eller er slått av, vil dette selvsagt slå ut i et dårligere inneklima. Tilstanden er bekymringsfull mange steder, og de som kjenner på problemet må tørre å si fra. Som arbeidstaker har man et godt vern gjennom arbeidsmiljøvernloven og «klimaveiledning 444». Her står det blant annet at arbeidsgiver har plikt til å planlegge, kartlegge og iverksette tiltak for å sikre at lovens krav overholdes. Hvis en klage ikke fører fram må det lokale Arbeidstilsynet kobles inn, og dette tilsynet har myndighet til å stenge en skole inntil utbedringer er utført, fastslår Mysen.

Dårlig inneklima påvirker læring, og barn som sliter på skolen vil få det enda verre dersom inneklimaet ikke er tilfredsstillende. Barn som faller fra på skolen mister mye, og det er samfunnets ansvar å gi barn best mulig forutsetninger for å klare seg godt også i skolesammenheng.

Han henviser til State of the Nation fra 2021. Her skriver Rådgivende Ingeniørers Forening at:

• Fire av ti skoler tilfredsstiller ikke kravene i forskrift for miljørettet helsevern.

• 53 prosent av videregående skoler og 43 prosent av kommunale skoler mangler en vedlikeholdsplan.

• To av tre barnehager har unormal vekst av muggsopp.

• Dårlige ventilasjonsanlegg og vann- og fuktskader fra vinduer, fasader og tak er hovedårsaker til dårlig inneklima i kommunale bygg.

(Kilde: «State of the Nation – Norges tilstand 2021»)

- Dersom skolen ligger i landlige omgivelser kan det kompenseres med gode lufterutiner, men er det støyende trafikk i nærheten eller for kaldt ute, er denne type tiltak ikke aktuelle. Vinduslufting må alltid vurderes, mener han.

Roper etter bærekraftige entreprisemodeller

Mysen hevder at VVS-leverandørene i flere år har konkurrert om å levere den dårligste løsningen innenfor gjeldende regelverk.

- Vi er blitt gode på å finne laveste pris i forhold til en kravspesifikasjon. Det handler i de fleste tilfeller om pris, og leverandøren med laveste pris får jobben. Vi skaper altså innovasjon mot å finne de dårligste løsningene. Dagens entrepriser er i stor grad fagdelte installasjoner, med egne beskrivelser for byggautomasjon, ventilasjon og røranlegget med sine varme- og kjøleløsninger. Et godt inneklima er avhengig av at alt dette fungerer godt sammen. Systemene må utvikles sammen. Dagens entreprisemodell gjør at vi serieproduserer dårlige bygg. Hvordan driftsfasen skal være, med tanke på bærekraft og medarbeideres produktivitet på arbeidsplassen, mangler fokus i entreprisefasen, mener Mysen.

LES OGSÅ: Gjør pandemi og strømpriser inneklima til en partyvinner?

Må øke kvaliteten

- Funksjonsbaserte entrepriser er helt avgjørende for å oppnå optimal kvaliet ut over garantitiden på fem år. Da er det en dårlig løsnig å engasjere tre ulike entreprenørselskaper med egne spesialiteter og løsninger. Da er det også en risiko for at det blir overautomatisering, med egen romregulator for ventilasjonsstyringen, en annen regulator for lokal varme, med hver sine sensorer og lys og ventilasjon som styres av forskjellige tilstedeværsdetektorer. Det er viktig at dette samkjøres for en robust driftsfase. Da kan vi snakke om bærekraft og samfunnsansvar. Kanskje kan vi komme dit at de som leverer ventilasjonsanlegget fortsetter å eie og vedlikeholde de fysiske installasjonene og tar ansvaret for et godt resultat for dem som bruker lokalene? spør han.

Bildet: VVS-bransjen må også følge med på det grønne skiftet etter 40 års tilstand. Illustrasjonsfoto: GK Gruppen.

Nye forretningsmodeller

Det er ingen tvil om at Mads Mysen er blant de mest anerkjente innen inneklima i Norge. Likevel gir han et bilde av en bransje på stedet hvil. Betyr det at selv ikke han er tydelig nok i sitt budskap for å skape innovasjon og en mer bærekraftig bransje? Det er nesten ubehagelig å stille spørsmålet til en mann med klare meninger, men likevel med en lavmælt og nesten beskjeden framtoning. Han mener likevel spørsmålet er relevant.

- Vi forsøker å få til endring, blant annet med forretningsmodeller med fokus på driftsfasen, der man leverer et formål i stedet for en installasjon. Vi har en formening om hva som er virkelig gode skolebygg. Når vi klarer å rangere skolenes kvalitet, og må vi også kunne beskrive hvorfor det er bra og overføre dette til andre, slik at alle bygger gode skoler. Presis behovsstyring og at vi tar brukerne på alvor er viktige nøkkelord, mener Mysen.

Bilindustrien går foran

Så følger en leksjon i bilindustriens innovasjonsevne. Moderne biler har sonekontroll for fører og passasjerer. Sjåføren kan sette sitt termiske inneklima, og det samme kan passasjerene, enten de sitter ved siden av sjåføren eller i baksetet. Rattet er oppvarmet, og det er varme eller kjøling i setene. Altså kan man oppnå høy termisk komfort.

- Dette må vi strekke oss etter også når det gjelder kontorbygg. De fleste av oss oppholder oss lengre tid på arbeidsplassen enn i bilen. En arbeidsplass er en verdiskapende enhet. Her skal vi være så produktive som mulig. Vår mentale prestasjon faller dersom temperaturen ikke er optimal for oss. Dermed må vi sørge for at hver enkelt medarbeider er mest mulig fornøyd. Da oppnår vi trivsel, velvære og produktivitet. Vi har teknologien og vi kan med enkle grep nærme oss bilindustrien. På en kontorplass kan vi gå inn med dyser som er spesialkonstruert for den enkelte medarbeider. Dette blir på samme måte som på et fly, der vi stiller dysa manuelt, men på et kontor kan dette skje via en app på mobilen eller via din egen PC. Et kontorlandskap kan også soneinndeles, understreker han.

Bildet: - Med økt etterspørsel vil det komme flere innovative løsninger som øker produksjonen på hver eneste arbeidsplass, tror Mads Mysen. Foto: Odd Borgestrand

Kontorhoteller

- Stadig flere selskaper tar i bruk kontorhoteller med moderne fasiliteter og «free seating». Her kan brukerne få beskjed om hvor de bør sette seg i forhold til deres termiske preferanser. Et annet alternativ er varme i kontorstolene, varm musematte eller andre tiltak som bidrar til god termisk komfort. Dersom slike løsninger ble etterspurt ville norsk byggebransje gjort store framskritt innen kontorbygg, slår Mysen fast.

- Teknologien finnes, og med økt etterspørsel vil det også komme enda flere innovative løsninger som øker produksjonen på hver eneste arbeidsplass. Byggherrer må bli mer opptatt av å skape bedre bygg. I dag har vi mange bygg med dårlig inneklima. Det betyr at de byggene ikke er så verdiskapende som de kunne vært. Vi bruker de heller ikke så intenst som vi burde. Normalen er at minst 50 prosent av kontorstolene står til enhver tid ledig. Med bedre teknologi som gjør at vi har kontroll over bruken kan vi ta ut et stort potensiale. Med økt bruk av kontorhotell og nye kontorformer kunne vi effektivisert betydelig og fylt byggene med flere arbeidsplasser og dermed flere produktive arbeidstimer.

Større gevinst

- Her ligger det enorme muligheter som vi ikke tar ut, og da får byggeier også større gevinst og samfunnet redusert miljøbelastning som følge av færre bygde kvadratmetre.

Med økt bruk av hjemmekontor er det ikke lenger nødvendig med en dedikert arbeidsplass til hver ansatt. Nå er det faktisk nye selskaper som ikke har et fast kontorsted. De har kun hjemmekontor og leier en plass når de har behov for å møtes.

- Vi trenger rammebetingelser som skaper innovasjon mot å ta ut større verdier fra byggene våre, og mot økt bærekraft. Bransjen må motiveres til å skape bedre arbeidsplasser med lavere miljøbelastning. Da må vi kjenne løsningenes relle klima-avtrykk. Det er gledelig å se at vi begynner å få miljødeklarte VVS-produkter, sier Mysen.

Viktig å få med rådgiverne

- Rådgiverne har også en viktig funksjon. Det er viktig at rådgiverne har tett kontakt med bransjen og dermed får kunnskap om de teknologiske mulighetene og lærer av prosjektene som allerede er gjennomført. Jeg opplever at det er for stor avstand mellom rådgivernes «trygge» beskrivelser og de innovative løsningene som eksisterer. Rådgiverne må også bidra til at bransjen tar ny teknologi i bruk i langt større grad enn tilfellet er i dag, sier Mysen til slutt.

Og han er glad det finnes gode kunder i markedet som tenker livsløpskostnader, miljø og bærekraft. Det er i første rekke private eiendomsaktører, men han tror også offentlige aktører i større grad vil komme på banen med krav om innovative, bærekraftige løsninger.

Fakta Mads Mysen:

• Leder fagutvikling i GK Norge og professor II i ventilasjonsteknikk ved OsloMet.

• Sivilstand: Gift, 2 voksne barn

• Bosatt: Grefsen i Oslo

• Kommer fra Eidsberg i Indre Østfold kommune.

• Oppvekst og bakgrunn: Vokste opp på gårdsbruk, der han var yngst av fire barn.

• Utdannet sivilingeniør innen VVS fra NTHI i Trondheim 1989. Har i tillegg doktorgrad i ventilasjonssystemenes betydning for inneklima og energibruk i skoler

• Fritid: Friluftsliv med turer i marka sammen med sin hund, som også er med på jakt.