Ny standard for klassifisering av filter

Bildet: Vegard Ottesen, daglig leder i Interfil AS

- Det blir store endringer for brukere og produsenter av ventilasjonsfilter neste år. Glem filterklasse F7. Glem EN779. Nå blir alt snudd på hodet.

Publisert: 8 Jun 2016

Av Vegard Ottesen, daglig leder Interfil AS

Det er innføringen av ISO 16890, en internasjonal standard for klassifisering av ventilasjonsfilter, som fører til store omveltninger for alle som bruker, kjøper og lager ventilasjonsfilter. Standarden er allerede godkjent, og skal være effektiv seinest 1. januar 2017.

Dette er fordelene:

• Dagens standard, EN779:2012, gjelder bare i Europa. I tillegg har Asia og USA sine respektive standarder. Med dagens globalisering, med en stadig økende handel mellom verdensdelene, har det lenge vært behov for en harmonisering av test – og klassifiseringsregler. ISO 16890 er, som navnet tilsier, en internasjonal standard. Med en ny, felles standard på plass, kan det forhåpentligvis bli noe enklere å sammenligne et ventilasjonsfilter fra en norsk produsent med et filter som er produsert i USA.

• I tillegg til å gjelde for hele verden, tar den i større grad hensyn til at forurensningen varierer sterkt på fra sted til sted. EN779:2012 ser bare på en partikkelstørrelse, nemlig 0,4 µm. ISO 16890 dekker området fra 0,3 – 10 mikrometer. Dette betyr at det blir lettere å ta hensyn til den lokale forurensningen.

• WHO og lokale myndigheter har lenge delt forurensning inn i fraksjoner basert på partikkelstørrelsene. Det opereres med PM10, PM2,5 og PM 1. Dette vil også være de fraksjonene som ventilasjonsfilter skal klassifiseres etter. I nær framtid vil et filter f.eks. kunne klassifiseres som ePM10 85 prosent. Det vil si at det fjerner 85 prosent av PM 10 partikler. «e» står for «efficiency» eller utskillingsgraden som vi gjerne bruker i Norge.

• Det at en nå begynner å operere med PM-klasser for ventilasjonsfilter vil være en fordel, i og med at dette er noe som den vanlige mannen og kvinnen i gata til en viss grad allerede er kjent med gjennom fokuset på luftforurensning de siste åra.

• Den nye standarden har fire grupper, mot åtte filterklasser i dagens standard. Dette er åpenbart også en fordel, selv om det ligger en åpenbar kilde til forvirring i hva som skal oppgis til informasjon i tillegg til de nye ePM-klassene. Den såkalte utladningstesten skal utføres på hele filterelementet ved at det utsettes for isopropanol-damp i et lukket kammer. Dette er en klar forbedring i forhold til tidligere såkalte «flat-sheet» test.

Dette er utfordringene

Innføringen av en internasjonal standard for klassifisering av ventilasjonsfilter har også sine klare utfordringer:

· Det blir en utfordring for profesjonelle som jobber med kravspesifikasjoner

· Det blir en utfordring for alle forbrukere som skal kjøpe filter

· Det blir en utfordring for alle som jobber med anbud

· Det blir en utfordring for alle som skriver konkurransegrunnlag

Det blir også en klar utfordring for alle ventilasjonsfilterprodusenter, som nå må teste alle filter på nytt, skrive nye produktspesifikasjoner, lage nytt brosjyremateriell, oppdatere websider og informere alle kundene sine.

ISO ePM1: ePM1 min ≥ 50%

ISO ePM2,5: ePM2,5 min ≥ 50%

ISO ePM10: ePM10 ≥ 50%

ISO coarse: ePM10 ≥ 50%

Eurovent var tidlig ute med system for testing og klassifisering av ventilasjonsfilter. Eurovent Dokument 4/5 kom 1992 og var basert på den Amerikanske bransjestandarden Ashrea 4.52. Dette var en tungvint måte å teste filter på og det ble derfor utarbeidet et nytt dokument Eurovent 4/9 som ble grunnlaget for den Europeiske standarden EN779 i 2002. Denne er også endret ved 2 revisjoner, senest i 2012.

Standarden EN779:2012 baserer seg kun på hvordan et filter oppfører seg i et laboratorieforsøk. Ved å tilføre filteret et kunstig sammensatt støv og så bare måle utskillingsgraden for en bestemt partikkelstørrelse, ble filteret klassifisert.

Dette gir begrenset informasjon om hvordan filteret vil kunne oppføre seg i et ventilasjonsaggregat. At testen skal kjøre til slutt-trykkfall på 450 Pa, og gjennomsnittlig utskilling skal oppgis, gir også liten mening når filter kanskje skiftes på i underkant av 200 Pa.

Det skal også utføres en såkalt utladningstest av materialet. Dette gjøres for å se om det er statiske ladninger i materialet som kan påvirke utskillingsgraden. Det klippes ut en prøve av filtermaterialet, som så dyppes i Isopropanol.

Etter avdrypping legges denne prøven i et testapparat som måler utskillingsgraden på 0,4 µm partikkelstørrelse. I praksis har det vist seg at denne testen ikke er god nok, og kan faktisk gi høyere utskilling etter utladning enn før.

De voksne av oss husker G85, F85, EU 7 og nå F7. Nå er det altså bare å glemme alt sammen.
I framtida vil altså ventilasjonsfilter ePM 1, 2, 5 eller 10 og en prosent som angir hvor mye av den gitte størrelsen som filteret kan fjerne.