- Nye byggeregler øker strømprisen

Illustrasjonsbilde: Getty Images

KRONIKK: - Regjeringens nye byggtekniske forskrift bidrar til at mer strøm enn nødvendig bindes opp til oppvarming. Dette kan umulig være intensjonen?

Publisert: 6 Jul 2022

Av Ove Munthe-Kaas,
forretningsutvikler, Oslofjord varme

- Vi er mange som ikke trodde det vi så da regjeringen lanserte ny byggteknisk forskrift (TEK17) første juni. Etter både Ap og Sp hadde kritisert Solberg-regjeringen for slappe energikrav da de var i opposisjon, valgte kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) ikke å gjøre noen endringer i Solberg-regjeringens forslag.

- Isteden beholder de rødgrønne dagens krav om kun 60 prosent energifleksibel oppvarmingsløsning for bygg over 1000 m2. Den eneste endringen i nye TEK er at slike bygg må ha en «felles varmesentral», noe som Solberg-regjeringen ola fram. Hva som menes med «felles varmesentral» er ikke definert. Dette betyr at eiendomsutviklere fortsatt kan sette seg ved skrivebordet og regne seg bort fra kravet om energifleksible oppvarming hvis de vil. Det skyldes at forskriften legger til grunn kunstig lave verdier for oppvarmingsbehov, som fører til at for eksempel enkel varmegjenvinning fra baderom kombinert med felles løsning for varmt tappevann er nok for å nå 60 prosent dekning. I disse beregningene brukes det predefinert temperaturkrav på maks 21 grader i baderom, mens alle vet at badene holdes reelt mye varmere.

- Dersom du har kjøpt en leilighet med 21 grC og ønsker høyere temperatur, må man benytte panelovner eller andre elektriske løsninger. Hvis slikt normalt temperaturkrav hadde blitt lagt til grunn for beregningene, ville kravet om energifleksibel oppvarming slått inn og blitt umulig å regne seg bort fra. Men istedet legger TEK’en til rette for bruk av strøm som burde og skal brukes til andre høyverdige formål. I en anstrengt kraftsituasjon blir det brukt elektrisitet til oppvarming, istedenfor å avlaste kraftnettet ved å unytte andre varmekilder. Dette går på tvers av alle mål og ønsker den sittende regjeringen har for billig og konkurransedyktig kraft til industri og omlegging av blant annet transportsektoren fra fossil til fornybar energi.

- Det er også merkelig at forskriften er utformet på en slik måte at den tillater at bare én del av oppvarmingen i et bygg er energifleksible mens andre kan være ufleksible. Å låse forbruk til kraftnettet i bygg som bygges for 60 års levetid er rett og slett lite smart, all den tid både elektrisk energi og effekt blir et knapphetsgode framover. Skrivebordsøvelsene til utbyggerne skyldes rutinemessig klaging på økte byggekostnader som følge av stadig nye og strengere byggekrav, men her gjør de boligkjøperne en bjørnetjeneste. Sannheten er at merkostnaden ved å øke andelen energifleksibel oppvarming fra 60 til for eksempel 80 prosent er marginal og merkostnad/nytteverdi er betydelig. Men regjeringen hører på byggenæringen og lar dem spare småpenger på boligkjøpernes bekostning, uten at det påvirker byggekostnadene i særlig grad.

- Boligkjøperne tar på sin side hele regninga. Først ved å kjøpe en bolig med et varmesystem som med en liten merkostnad ville kunne dekket hele varmebehovet. Så ved å måtte betale en høyere energiregning enn nødvending hver måned, siden energiprisen på de 20 prosent fra 60 til 80 nesten er gratis, når det energifleksible anlegget først er etablert. Når villaeiere bygger varmepumpe for eget hus, er det en selvfølge å få dekket mest mulig av oppvarmingen og spare mest mulig med den investeringen som gjøres. Da blir alt; oppvarming, ventilasjon og varmt tappevann, levert fra varmepumpen. Hvorfor tenker villaeiere som bygger til seg selv annerledes enn utbyggere av leilighetsbygg når de står for valg av varmesystem?

- Svaret er at regjeringens nye TEK lar dem gjøre det, og lar beboerne sitte igjen med merkostnadene. I tillegg taper klimaet, energieffektiviteten og strømkundene som må finne seg i økte nettleiekostnader fordi strøm til oppvarming bruker opp kapasiteten de kaldeste dagene, når overføringskapasiteten er sprengt, noe som igjen betyr at det må investeres i forsterkninger. Og hvem betaler for det?? Jo, strømkundene.