Våtromsveteran takker av

Bildet: – Å kalle meg for våtromnormens far er en sannhet med modifikasjoner, sier Vidar Wold (72). Foto: Trond Schieldrop

Etter 30 år i våtromnormens tjeneste overlater Vidar Wold (72) stafettpinnen til Trygg Kurs.

Publisert: 25 Apr 2022

Av Trond Schieldrop

– Det er tid for alt, sier mannen som i deler av sin yrkesaktive karriere har kjempet for at VVS-bransjen må følge lovpålagte forskrifter og regler. Og jordnære Vidar liker ikke å bli hauset opp med superlativer.
– Å kalle meg for våtromnormens far er en sannhet med modifikasjoner. Det er mange som har utført et stort arbeide med å utvikle normen, og ikke minst markedsført den. Jeg har i alle år jobbet aktivt med å styrke rørleggerbransjens renomme og slå ned på useriøse aktører, sier Wold til VVS aktuelt.

Tett uansett utførelse?

- På slutten av 1980-tallet annonserte VVS Utviklingssenter i flere bransjeaktuelle fagblader, hvor de søkte etter bedrifter over hele landet som ville bidra til å utvikle KS-systemer for våtrom. I 1989-90 var det 60 - 70 bedrifter som søkte om å få være med på utviklingen, hvorav 17 ble med etter en evaluering. Det var bl.a. store utfordringer med å flislegge bad, blant annet fordi kunnskapen om arbeidsutførelse var lav. Vi hadde begynt med import av fliser fra Italia og søke derfor etter kompetanse. Den gjengse oppfatningen var at et flislagt bad var tett uansett utførelse. Dette fikk vi smertelig erfare. Vi la de første badene tidlig på 1980-tallet direkte på eksisterende underlag som maling, vinyltapet m.m., kun med påføring av primer (S- væske) for bedre vedheft. Etter noen måneder meldte problemene seg med fliser som løsnet, lekkasje p.g.a. manglende tettesjikt, og badene måtte rives ned og bygges opp igjen.

Kvalitetssikring av våtrom

– Vi meldte oss på kurs i regi av VVS Utviklingssenter og til sammen 17 rørleggerbedrifter fra Alta i nord til Stavanger i sør var på samlinger i nesten tre år sammen med en rekke leverandører, bransjefolk og forelesere. Vi tok for oss alt fra å flislegge bad, tettesjikt med membransystemer, fall på gulv, konstruksjoner ved forskjellige overflater og øvrige installasjoner. Rør i rør systemer var på full fart inn på markedet, sammen med en stor utvikling av membran og mansjettsystemer. Nestor og leder for VVS Utviklingssenter, Bente Flesland var en drivkraft. Kursene hjalp oss til å bygge opp gode rutiner for å kvalitetssikre våtrom. Praktiske oppgaver ble retningsgivende for bygging av bad. Som en kuriositet kan nevnes at jeg nå skal rive et demobad vi bygde for 30 år siden. Det er like fint som den gang, men trenger et ansiktsløft tilpasset dagens brukere, sier Vidar.

Bildet: Vidars kunnskap om trygge og vanntette våtrom har vært med på å påvirke bransjens håndverkutførelse. Han er også en mye brukt foredragsholder innen om sanitær- og våtromsproblematikk. Foto: Bjørn Laberg

- Jeg har frosset mye

Det var faren som på 1950-tallet startet rørleggerfirmaet Kolbjørn Wold & Sønn AS på Kirkenær. I 1967 begynte Vidar som lærling hos Torhaug-gruppen i Oslo hvor han var med som rørleggerlærling i høyblokkene på Tveita da de ble bygd. Lærlingeskole ble gjennomført etter real- og videregående skole. Da han tok svennebrevet på 1980-tallet etter fem år som svenn, jobbet han som rørlegger samtidig som han gikk på Oslo Tekniske Fagskole og Bedriftslederskolen på kveldstid. I 1973 overtok han halvparten av familievirksomheten på Kirkenær og kjøpte ut resten i 1980 og avla mesterprøven. Utviklingen i rørfaget fra han tok svennebrevet på 1980-tallet og frem til i dag har ifølge Vidar vært en gedigen opptur for bransjen.
– Jeg har frosset mye og båret mange tunge løft. I Thorhaug-gruppen fikk jeg i oppdrag å legge bunnledninger i et hybelbygg på Frogner med 9’ soil rør. Det var slitsomme løft selv om jeg fysisk var godt trent. I tillegg sølvloddet vi og bøyde kobberrør med sveiseapparat, eller slo gjenger og loddet på messingavstikkere (T-rør). Dette gikk ut på dato på 1970-tallet.

- Hvor er yrkesstoltheten?

I 60-årene kom sølvlodding på avstikkere på kobberrør til servanter, toaletter og dusjbatterier. Det var også mange åpne anlegg med skjøter. Så kom kobberrør som ble rullet ut med plastmantel og støpt ned i baderomgulv. I ettertid har dette medført mye lekkasjer. Rør-i-Rør systemet som ble lansert på 1990-tallet, ble en nyvinning i markedet, sier han.
Vidar mener rørleggerne på 1950-og 60-tallet hadde større yrkesstolthet enn i dag.
– Datidens anlegg var synlige i motsetning til i dag hvor rørene monteres bak vegg hvor utførelsen ikke er synlig og i mange tilfelle blitt deretter. Yrkesstoltheten har i mange tilfelle sunket flere hakk og antall tvistesaker og skandaleprosjekter har økt i omfang og flere har havnet i rettssystemet. I VW Consult har jeg vært vitne i flere rettssaker hvor vi har vært på befaring med påfølgende rapporter om feil og mangler. Mange virksomheter er blitt dømt for feil håndverkspraksis, men mange har også gått fri, sier han til VVS aktuelt.

Dårlige holdninger

Vidars kunnskap om trygge og vanntette våtrom har vært med på å påvirke bransjens håndverkutførelse. Over 6 000 våtromsertifikater er utstedt i løpet av hans virkeperiode. Men han er ikke imponert over kvaliteten til de som utfører oppdrag i våtrom.
– Primært skyldes det dårlig eller manglende prosjektering / beskrivelse og arbeidsutførelse. Siden TEK kom som forskrift i 1997 har vi opplevd mangelfull prosjektering av både store, mellomstore og små anlegg. Fortsatt er det mange som ikke leser monteringsanvisningene. De vet ikke hvordan tettesjikt og membraner fungerer sammen med primere, heftmidler og divisjonssperrer. Mangelfull prosjekt- og produktkunnskap er en hemsko for bransjen. Vi ser også at mange utenlandske fagarbeidere dessverre ikke behersker norsk og har mangelfullt kjennskap til regelverket, ofte fordi de ikke får nødvendig opplæring.

– Hva blir konsekvensen av den slepphendte håndteringen av regelverket og dårlig håndverksutførelse?

Grådighetskultur

– Først og fremst går det utover bransjens renomme og koster samfunnet milliarder av kroner i dårlig håndverkutførelse. I et prosjekt måtte 288 bad rives på grunn av lekkasje. Årsaken var feil / dårlig utførelse. I byggebransjen oppleves også en grådighetskultur om å tjene raskest mulige penger. Når også tingrettsdommere har manglende kunnskap og forståelse for regelverket i plan- og bygningsloven, TEK10 og TEK17, får det negative konsekvenser. Som fagkyndig vitne har det vært stor oppmerksomhet om TEK 97 TEK 10 og TEK 17. Jeg har vært på skadested, skrevet rapporter og er skremt over den dårlige utførelsen. Monteringsanvisninger og ikke minst Tekniske godkjenninger fra SINTEF viser løsninger som skal ivaretas. Dessverre er det mange som kaster dem før de begynner arbeidet. De legger membranfiller i sluket og skrur på klemringer i den tro at det er nok, men ofte går det galt. Når det er sagt, er det mange fagarbeidere som gjør et godt håndverk, sier Vidar.

Trygg Kurs overtar stafettpinnen

- I 2005 ble VW Consult AS etablert, og vi har hatt mellom 8000-9000 deltakere på våre kurs og ca. 6000 sertifiseringer, sier han.
Årsaken til at VW Consult AS solgte selskapet til Trygg Kurs AS var at Vidar Wold og hans samboer Ninne Imislund har oppnådd pensjonsalder og ønsket å trappe ned kursvirksomheten.
– Ninne har hatt jobben med å tilrettelegge kursene i hele landet både når det gjaldt påmeldinger og utarbeidelse av kursmateriell. KS og arbeidspermer for deltakerne var ene og alene hennes jobb, samt tilrettelegge for eksamen i h.h.t. Fagrådets retningslinjer. I tillegg har hun ført en database over alle kursdeltakere og påminnet dem om oppdatering av sertifikatene. Derfor ønsket vi å finne noen som kunne videreføre vår kursvirksomhet, som vi har holdt på med siden 2005. Etter en nøye evalueringsprosess falt valget på Trygg Kurs, sier Vidar Wold.

Naturlig del av totalporteføljen

Trygg Kurs tilbyr kurs innen brannvern, dokumentert opplæring, førstehjelp, industrivern, HMS og sertifisert opplæring. Kursene avholdes over hele Norge i henhold til lovpålagte krav, forskriftsreguleringer og anbefalte bransjekrav.
– Vi er en nasjonal kursleverandør som driver med sikkerhetsopplæring og rådgivning til alt fra bygg- til anleggsektoren. Aktuelle nedslagsfelt er sertifisering av varme arbeider, bygging av stillaser, bruk av personlig verneutstyr og fallsikringsutstyr. Vi har også kurs innen brannvern, dokumentert opplæring, førstehjelp og industrivern. Vårtromsnormen og kunnskap om å bygge sikre våtrom blir en naturlig del av totalporteføljen, sier administrerende direktør i Trygg Kurs, Trond Martin Bjelland.

Viderefører arbeidet

– Hvordan skal Trygg Kurs videreføre Wolds 30 års lange arbeid med våtromnormen?

– Vi har hatt en god dialog med VW Consult AS og kommer til å bygge videre på kompetansen og kunnskapen som selskapet er kjent for i markedet. Vi skal videreføre arbeidet og skal se på de normative føringene til fagrådet og utviklingen på produkt- og forskriftsiden. Vi har inngått en avtale med Wold om å bruke hans våtromkompetanse, noe både vi og våre kunder vil dra stor nytte av fremover, understreker Bjelland.

Vidar har som nevnt valgt å trappe ned kursvirksomheten, men klarer ikke å gi helt slipp på rørleggervirksomheten.
– Jeg har ikke lagt rørfaget helt på hylla og driver nå med å oppgradere fem bad for venner og bekjente. Ellers har jeg en liten hytte i Røssneskilen mellom Fredrikstad og Halden som jeg besøker ofte. Jeg liker også å reise og har planer om å dra til mitt favorittland Italia. Det som også gir meg stor glede er mine fire barnebarn, der jeg kan utfolde min bestefarrolle fullt ut, sier den spreke våtromsveteranen.

Bildet: - Vi skal videreføre arbeidet og skal se på de normative føringene til fagrådet og utviklingen på produkt- og forskriftsiden, sier administrerende direktør i Trygg Kurs, Trond Martin Bjelland (t.h.) Foto: Trond Schieldrop