Vil «fag-arrogansen» til livs

 
Vil «fag-arrogansen» til livsBildet: - Det er utrolig lett å bli faglig arrogant, og sitte på sin høye hest, sier Arnkell J. Petersen, seksjonsleder i Erichsen & Horgen. Foto: Bjørn Laberg
VARMEPUMPEKONFERANSEN 2017: Arnkell J. Petersen, seksjonsleder for energi og inneklima i rådgiverselskapet Erichsen & Horgen, vil ha et mye tettere og mer tverrfaglig samarbeid i byggeprosjektene. Under årets Varmepumpekonferanse tok han et oppgjør med «fag-arrogansen».

Av Bjørn Laberg

– Det er på høy tid å innarbeide en helt annen samarbeidsform i byggeprosjektene. Det er ikke lenger slik at de som jobber med energiforsyningsløsninger kan lukke øynene for selve bygningskroppen eller arkitekturen, og selvsagt kan heller ikke arkitekten ignorere energi- eller inneklimaproblematikken i prosjektene. Det er utrolig lett å bli faglig arrogant, og sitte på sin høye hest. Den holdningen må snarest bort, dersom vi skal lykkes med de gode prosjektene, sier Petersen.

Tøffere mot byggherre
– De beste prosjektene blir til når dette samarbeidet fungerer. Jeg, som er over gjennomsnittet «energi-nerd», kan da blande meg inn i hva elektrikeren elle akustikeren foretar seg med bygget. Men da må selvsagt jeg også være ydmyk nok til å la andre fagfelt se meg i kortene, sier han.
Petersen understreket også at de involverte i prosjektene må ha stor respekt for de som faktisk skal bruke - og drifte byggene.
– Dette fordrer at vi tør å bli tøffere overfor byggherre, og si klart fra dersom vi mener løsninger eller krav ikke holder mål. Fokuset må dreies vekk fra investeringskostnader alene, og mer mot livssykluskostnader (LCC). Dersom man etter 20 år ser tilbake på byggprosjeketet, og opplever å ha vært med på et godt konstruert prosjekt, men et bygg som er umulig å drifte, ja da har vi feilet, sier rådgiveren.

I feil retning
Petersen kom også i sitt foredrag inn på design av nye skolebygg.
– Leif Daniel Houck ved NMBY har analysert vinnerprosjektene på bygging av nye skoler de siste årene. De mest kompakte byggene, med dårligst dagslysforhold, har ofte stukket av med seieren. Her har nettokrav til energibehov blitt altfor sterkt vektlagt, etter vår mening, og prosjektforslag som har ivaretatt andre hensyn, har ikke vunnet frem. Dette er å bevege seg i feil retning, mener Petersen.
– Skolebygg må tvert i mot ha mye dagslys, samtidig som en kompakt bygningskropp er viktig. Det går faktisk an å kombinere kompakthet med lyse fellesarealer, mener han, og henviste til prosjektet ny Horten Videregående skole, som blir et ambisiøst plusshusprosjekt, der Erichsen & Horgen er tungt inne på prosjektsiden. Bygget skal være nyskapende og fremtidsrettet, med hensyn til energi, ventilasjon og miljøløsninger.

Kampen om taket
Petersen tok også opp det han betegnet som «kampen om taket», hvor han mener de forskjellige fagfeltene ikke alltid er enige om hvilken funksjon tak og fasader skal ha i prosjektene.
– Vi som jobber med energi, vil ofte ha solceller på taket. Det synes vi er utrolig sexy og vakkert, smiler han.
– Problemet er gjerne at VA-ingeniører vil benytte taket til grøntareal og fordrøyning av regnvann. Attpåtil vil jo arkitekten helst ha takterrasser over alt. Da er krigen i gang, for det er jo ikke plass til alle disse funksjonene. Jeg håper imidlertid «kampen om taket» snart er et tilbakelagt kapittel, sier Petersen, mens han viser bilde av et «skrekkeksempel», der arkitektens velmente, grønne fasade, med vakre klatreplanter, nesten dekker solcellepanelet på et bygg.

 

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Kurs og Seminarer

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår