VVS-mesteren på Troll

Bildet: Rørleggermester Kjetil Rasmussen fra Sauda på jobb i renseanlegget på Troll. Foto: Privat

- Det er viktig med et avbrekk fra hverdagen, og rørleggermester og brannmann Kjetil Rasmussen fra Sauda har tatt et avbrekk så langt unna hjemstedet som det er mulig å komme. Dette året overvintrer han på Troll forskningsstasjon i Jutulessen i Dronning Mauds land.

Publisert: 9 Aug 2022

Av Odd Borgestrand

Her er han driftstekniker med ansvar for både vann, avløp, ventilasjon og en rekke andre oppgaver som ligger under vaktmestertjenester. Rasmussen innrømmer åpent at det var eventyrlyst som drev ham ut i isødet. Han kom tilfeldig over en utlysning av oppgaven som driftstekniker for to år siden, og la inn en søknad allerede den gangen.

35 år med rørhandel

Han fikk imidlertid ingen tilbakemelding og glemte hele saken midt i en hektisk hverdag på jobben som daglig leder i Sauda Rørhandel. I fjor kom det så en påminnelse fra Jobb Norge med spørsmål om han ville opprettholde søknaden. Etter en intervjurunde var ett års engasjement sikret. Rasmussen overlot den daglige driften av Sauda Rørhandel til sin eldste sønn og en bror, og ankom Antarktis 15. november i fjor. Hjemreise er planlagt til 11.november i år. Rasmussen har jobbet i Sauda Rørhandel i 35 år, og det er andre gangen han tar ett års permisjon. Forrige gang tok han med hele familien på seiltur til Karibien, men denne gangen reiser han altså alene til Antarktis. Kommunikasjonene er imidlertid så gode at han kan ta en vesentlig del av det administrative arbeidet i forbindelse med driften av Sauda rørhandel på sin fritid ved Troll.

Vinterdrift ved Troll

Nå er det vinter i Antarktis og staben består av fem menn og ei dame. I perioden mars til november er det normalarbeidstid med 7,5 timer om dagen, og med fast vaktordning som går på skift mellom alle på stasjonen. Vinteren er en rolig tid med generelt vedlikehold, og da må vaktmesteren også delta i kjøkkentjenesten en dag i uka i tillegg til helg den uka han har vakt.

- Det er ikke mulig å utføre vedlikeholdsarbeid utendørs på vinteren. Dersom vi tar i en skiftenøkkel i 35 minusgrader betyr det brenn-merkede hender. Derfor må alt fikses innendørs, og det viktigste nå er å sørge for at stasjonen holdes i gang. Det betyr i praksis å sikre vann, avløp og varme. Alt vann til stasjonen produseres ved å frese isen som så blir smeltet og oppbevart i en dagtank. Isen er så ren at det ikke er nødvendig med noen tilsetninger, sier Rasmussen til VVS aktuelt.

Bildet: Hele vinterteamet samlet utenfor Troll-stasjonen: Fra venstre Kjetil Rasmussen, rørlegger og driftstekniker, Even Birkeland, forskningstekniker, Sebastian Orskaug, lege, Caroline Haseid Halvorsen, kokk, Jørund Govassli, mekaniker og Dag Hagen, elektriker. Foto: Privat

Lite konduktivitet

- Det eneste vi gjør er å kjøre vannet gjennom et UV-filter. Utfordringen er faktisk at det er så lite konduktivitet i vannet at det er en utfordring for maskinparken vår, forteller Rasmussen.
Avløpsrenseanlegget er et biologisk kjemisk anlegg med membranfiltrering. Da blir restvannet så rent at man nesten kan drikke det. Avfallet sentrifugeres, og tørrstoffet samles opp før det sendes over til Sør-Afrika på sommerstid. Varmeanlegget er kjølevann fra diesel-aggregatet, som varmer hele stasjonen. Oppdragene ellers er å assistere stasjonens mekaniker, sørge for oppfylling av diesel.

Aktiv sommersesong

I sommersesongen er drift av flyplassen en omfattende og viktig oppgave. Her er det en stripe på 3000 meters lengde og 60 meters bredde som skal holdes åpen på blåisen. Isen freses opp slik at det blir nesten like god som om landingsbanen skulle vært belagt med asfalt.

På sommeren er aktiviteten betydelig større, med opptil 50 personer tilknyttet stasjonen. Som vaktmester er Rasmussen alltid i beredskap, men vaktplanen består av 12 timer på og 12 timer av, med en dag fri hver 14. dag. Da er det en lang sjekkliste med oppdrag som skal utføres før vinteren igjen setter inn.

Drifter flyplass

Rent faglig kan ikke Rasmussen peke på at han har lært så mye nytt, men han har hatt stor nytte av sin egen kompetanse og dermed evnen til å løse utfordringer som oppstår. Han har imidlertid lært å drifte en flyplass, og det har vært både spennende og interessant. Det å bo sammen med fem andre på en helt isolert plass er også en nyttig erfaring å ta med seg. Det er ingen selvfølge at det skal gå bra, men Rasmussen skryter av sine kolleger.

- Dette er en fantastisk flott gjeng, og kjemien har fungert svært godt fra første dag. Her er det kolleger fra Svalbard, Brønnøysund, Trondheim, Oslo og meg fra Sauda, sier han.

Spektakulær natur

Naturen er spektakulær i Antarktis, mener Rasmussen. På sommerstid er det god rekreasjon å komme seg ut på toppturer. Her er flotte fjellformasjoner på over 2000 meter over havet og en utrolig god sikt.

- Lufta er så klar at vi kan se milevis, og fotturer er derfor populært. Samholdet i gjengen er svært godt, og rent sosialt fungerer dette utmerket. På vinterstid er det noe begrensede muligheter for friluftsliv. Temperaturen kan gå ned mot 50 minus, men når det er vindstille føles det ikke så kaldt på grunn av den tørre lufta. Av og til blåser det ekstremt. Rasmussen har selv opplevd vind på 72 sekundmeter, som er dobbel orkan.

- Da dirrer det kraftig i containerbygget, forteller han.

Polarinstituttet omtaler naturen i Antarktis som storslagen og vakker, men også ugjestmild og barsk:

Katabatiske vinder

«Dimensjonene i den hvite villmarka er enorme og i Antarktis føler man seg liten. Antarktis er det kaldeste, høyestliggende, tørreste, og sist, men ikke minst, det mest forblåste kontinentet på jorden. Kontinentet er kjent for kraftige fallvinder, såkalte katabatiske vinder, som strømmer fra pol-platået ned mot kysten. Over innlandsisen kan det bli svært kaldt, og på vinteren dannes et tilnærmet permanent høytrykk over platået. Høytrykksystemet fører til at den kalde, tunge lufta beveger seg ned mot lavtrykks-områdene ved kysten. Jo større forskjellen er mellom disse trykk-forholdene, jo sterkere blir vinden. Når forholdene ligger til rette skapes svært kraftige katabatiske vinder som kan være godt over orkan styrke. Vinden kan holde seg kraftig i flere uker og måneder i strekk. I enkelte områder er det målt vindstyrke opptil 90 m/s.»

Behov for modernisering

Troll forskingsstasjon i Jutulsessen er base og utgangspunkt for biologisk, glasiologisk og geologisk feltarbeid i sommersesongen, og er helårsbase for kontinuerlige, langtidsovervåkingsserier innen meteorologi, stråling, atmosfære, øvre atmosfære, miljøgifter og seismologi.

Troll er lokalisert om 235 km fra kysten, i Jutulsessen i Dronning Maud Land – et område som er sentralt for norske forskingsinteresser i Antarktis. Troll er i drift hele året og kan huse seks personer i den antarktiske vinteren, og foreløpig om lag 50 personer om sommeren. Etter 17 års drift frykter Norsk Polarinstitutt at aktiviteten må reduseres om ikke «Troll» moderniseres. Vær og vind tærer kraftig på den norske forskningsstasjonen i Antarktis, og Kjetil Rasmussen har ingen betenkeligheter med å understreke nødvendigheten av en modernisering. Direktør Ole Arvid Misund deltok selv på en befaring i januar 2020.

Elendig VA-system

Ifølge uttalelser til NRK, viste befaringen betydelig slitasje. Vann- og kloakksystemet var da i elendig stand. Kraftforsyningen begynner også å bli kritisk, i tillegg til at boforholdene er dårlige. Polarinstituttet har anslått behovet for oppgradering til rundt 100 millioner kroner. Norge var først på Sydpolen, og har vært med å utvikle Antarktistraktaten. Norge er også en av nasjonene som gjør krav på et område der. Det ville sendt et merkelig signal internasjonalt om Norge - som har vært tydelig med i forvaltningen av Antarktis - ikke skulle være til stede hele året, sa Misund til NRK. Den oppfatningen deler også Kjetil Rasmussen, som mener stasjonen i dag bærer preg av slitasje. En ny stasjon er nå under planlegging. Statsbygg mener forskningsstasjonen Troll er i så dårlig stand at det bør bygges ny. I utredningen har Statsbygg vurdert fire konsepter. Det første er et minimumskonsept. Det andre konseptet innebærer å rehabilitere dagens bygningsmasse i kombinasjon med et nybygg som tilrettelegger for 100 brukere, mot 50 i dag.

Bildet: Slik ser Troll-stasjonen ut på sommeren. Stasjonen ligger på 1300 meters høyde. Den er et «lappverk» av containere som er overmoden for utskifting ifølge Statsbygg. Foto: Privat

Ny energiløsning

Det tredje og fjerde konseptet er nybygg av to ulike størrelser: ett som kan huse 100 personer og et som kan huse 65. Alle alternativene omfatter en ny energiløsning som tar i bruk sol- og vindkraft. Dette halverer klimagassutslipp og lokal luftforurensning sammenliknet med videreføring av dagens rene dieselbasert løsning.

«Hvilket alternativ som er mest lønnsomt avhenger av Norges politiske ambisjoner for forskning og tilstedeværelse i Antarktis», skriver Statsbygg på sine nettsider.

Mange husker kanskje Kong Haralds humoristiske utsagn om Troll-stasjonen etter besøket han og dronning Sonja gjennomførte i 2015. Kongen mente nemlig at forskningsstasjonen ble oppkalt etter dronningen, da det var hun som sto for den offisielle åpningen av stasjonen i 2005.

Hjem, og så tilbake til Troll

Rasmussen innrømmer at det skal bli godt å komme hjem til Sauda igjen, men han har et klart mål om å kunne redusere arbeidsmengden i rørhandelen. I en alder av 52 år håper han at eldste sønnen og broren kan overta flere oppgaver i firmaet. Selv har han allerede inngått ny avtale med Polarinstituttet om et nytt opphold for sommerdrift. Planen er å reise ned igjen i januar 2023 for et seks ukers sommeropphold.

- Det er på ingen måte økonomien som er drivkraften i dette engasjementet, sier han. Jeg har gått ned i lønn, men opplevelsen veier godt opp for det økonomiske, sier han med et smil.

Fakta Troll-stasjonen i Antarktis:

• Den norske forskningsstasjonen Troll ligger på isfri berggrunn, 1295 moh og 235 km fra iskanten i Dronning Maud Land sommerstid. Om vinteren brer isen seg enda lengre ut i havet.

• Den nærmeste stasjonen til Troll er Sør-Afrikas forskningsstasjon SANAE, 280 km unna.

• Norge driver også to mindre feltstasjoner i Antarktis; Stasjonen Tor i Svarthamaren verneområde, og en stasjon på den sub-antarktiske Bouvetøya.

• Børge Brende var første norske statsråd til å besøke stasjonen som miljøvernminister i 2003.

• En flystripe på blåisen nær Troll ble åpnet i februar 2005. Det bedrer tilgjengeligheten og åpner for helårsdrift ved stasjonen.

• Helårsstasjonen ble åpnet 12. februar 2005 av HM Dronning Sonja. Det var del av markeringen for hundreårsjubileet for Norge som selvstendig nasjon, og utenriksminister Jan Petersen og miljøvernminister Knut Arild Hareide var blant gjestene.

• Norsk Romsenter sørger for overføring av data mellom Troll og Tromsø på under ett sekund.

• Stasjonen har plass til opp mot åtte personer i den antarktiske vintersesongen og mange flere på sommeren.

• Åtte nasjoner driver forskningsstasjoner i Dronning Maud Land, men flere er involvert i forskningsaktiviteter i området.

Kilde: Norsk Polarinstitutt