Fra grøftegutt til Nodig-forkjemper

Bildet: - På tide å ta et steg videre med gravefri påkobling til hovedvannledning, mener John Bjørningstad. Her fra ledningsfornyelse i Heimdalsgata i Oslo (Foto: Odd Borgestrand)

John Bjørningstad har vært en av de sterke forkjemperne for gravefrie metoder i Oslo kommune. Han startet som «grøftegutt» som 19-åring i det som ble en livslang reise med vann og avløp i hovedstaden.

Publisert: 24 Aug 2021

Av Odd Borgestrand

Gullklokka for 50 år i vannverket bærer han med stolthet.

Bjørningstad kom til verden 9.september 1944 på Keyserløkka og flyttet i ung alder ned til Grünerløkka, og deretter til nybyggerfeltet på Romsås. Da må man betegnes som en ekte Oslo-gutt. Som etablert familiefar ville han imidlertid ut av byen og flyttet til Nes på Romerike. Dermed ble det en pendlertilværelse inn til Oslo og han så lite til både kone og barn, innrømmer han i dag.

Tømrermester i vannbransjen
John er utdannet tømrermester, men ble anbefalt av sin far å skaffe seg en sikker jobb i kommunen. Dermed ble det vannverket i Oslo, med første arbeidsdag 6.mai 1963. Her hadde han to fettere, ble tatt godt imot, og ble tilbudt 25 kroner dagen som lærling. Mange av arbeidskameratene hadde vært med på gjenreisinga av Nord-Norge, og var dyktige håndverkere med høy arbeidsmoral. Dem lærte han mye av.
- Jeg elsket jobben min, og har derfor jobbet mye både i hverdag og helg. Far min jobbet døgnet rundt, og jeg arvet den egenskapen. I dag ser jeg at jeg kunne vært en bedre familiefar, men det tar tid å komme til en slik erkjennelse, sier Bjørningstad ettertenksomt.
- Jeg fikk jobbe under inspektør Nordland de første årene. Han var forferdelig streng, og alle var redd ham. Men han likte meg, og jeg fikk sammen med mitt arbeidslag i oppdrag å oppgradere vannreservoarene i Oslo Øst. Et av disse var det store damanlegget ved Elvåga i Østmarka på grensa mellom Oslo og Lørenskog. Da møtte vi fram ved Centrum kino og ble fraktet i lastebil, mimrer han

Krevende oppdrag
- Jeg har aldri vært redd for å påta meg store og krevende oppgaver. På seksti-tallet vokste drabantbyene opp og jeg fikk være med å etablere vann og avløp i flere av disse nye bydelene. T-banen stanset på Oppsal. Om sommeren kjørte jeg motorsykkel, men på vinterstid var det bare å ta beina fatt. Det ble lange og harde dager, men få klagde. Dessuten har jeg vel gravd i de fleste gatene i Oslo, og var nesten som en muldvarp, sier han med et smil.
- Anleggsperioden for min del varte i 10 år. Det var her jeg la grunnlaget for videre karriere i vannverket. Jeg har alltid vært genuint interessert i jobben min. Alltid «på hugget» og ingen oppgave var for stor for meg.
Tømrermesteren fikk bruk for sin kompetanse da de store tunellene under motorveiene på østkanten skulle etableres.
- Jeg har hatt flaks som har møtt så mange flinke folk, sier han entusiastisk.
Samholdet i de ulike arbeidslagene var sterkt, og etter hvert som John fikk ansvaret for flere lag som arbeidsformann ble han også flink til å organisere og sikre god framdrift.
- Jeg var nok streng og forventet mye av gutta mine, men det handlet om gjensidig respekt, legger han til.

Elendig ledningsnett
Under SSTT-konferansen i Oslo i 2013 ble entreprenøren Kristian Olimb og de to veteranene John Bjørningstad og Steinar Nilo fra Oslo VAV intervjuet. Nilo og Bjørningstad kunne fortelle om et ledningsnett i Oslo på 70-tallet som lakk som en sil. Tilstanden ble betraktet som kritisk. Mye kloakk gikk rett ut i vassdragene, men da pakningene ble tatt i bruk ble forholdene noe bedre.
De første NoDig bildene som ble vist fram fra Oslo under konferansen var datert 1923, og det ble antydet at enten Bjørningstad eller Nilo var med på et av disse bildene. Det ble tilbakevist, men Nilo kunne likevel fortelle om et tunneleringsarbeid som ble betegnet som ingeniørbragd for 90 år siden.
Det første NoDig-oppdraget i Norge gikk til Oslo og Ragna Nilsens vei. Før strømpa kom til Oslo hadde kommunen gjennomført et prøveprosjekt med gummistrømpe fra Nasjonal Gummifabrikk, kunne Steinar Nilo fortelle. Det ble et mislykket prosjekt, for ledningen klappet sammen.

Inspektør for NoDig-prosjekter
- De beste årene hadde jeg nok i sentrum da det gamle ledningsnettet skulle fornyes. I rollen som inspektør fikk jeg ansvaret for indre sone av byen og etter hvert fikk jeg kjennskap til metoder som medførte mindre graving. Jeg har jo vært med å grave opp vannledninger i tre i sentrumsgatene her. Den første kontakten innen NoDig var Ola Sandum, som kom inn fra Vikersund. Dette var et firma som ga oss et løft. Jeg stilte med mine mannskaper og han stilte med utstyr og gode folk.
Jeg husker en episode der vi skulle fornye ledninger på Torshov og Sagene. Ola kom med noen store kompressorer og dunket inn rør med et lydvolum som kunne høres over hele byen, - sju dager i uka. Ved en anledning ble en innvandrerbutikk ristet så hardt at alt inventar falt på gulvet, men vi ordnet opp i den saken også, forteller John og ler av episoden.

Visjon om gravefri tilkobling
Utblokking var under utvikling og det var solid utstyr som ble kjørt på plass. Senere engasjerte vi også Båsum Boring, mens Kristian Olimb tok seg av strømpekjøring på avløpsnettet.
- Rørfornying ble mitt arbeidsområde, og jeg fikk følge og kanskje også bidra til utviklingen av de ulike NoDig-metodene.
Bjørningstad hadde en visjon om at det en dag kunne være mulig å koble stikkledninger til hovedvannledningsnettet uten oppgraving. Dette har vært en akilleshæl for NoDig-entreprenørene i alle år. I 2014 inviterte Oslo VAV til en dialogkonferanse for gravefri tilkobling fra hus til hovedvannledning.

Store gevinster i sikte
Det var stor interesse rundt denne konferansen. Oslo kommune så store økonomiske, samfunnsøkonomiske og miljømessige gevinster i å få tilgang til en løsning som muliggjør gravefri tilkobling av vannledning fra hus til hovedvannledning.
John Bjørningstad og Steinar A. Nilo frontet NoDig i sterk grad, fordi det mente det var alt for mye graving i Oslo. Dette til tross for at NoDig metoder alltid ble foretrukket der det var praktisk mulig. I forbindelse med fornying av gamle vannledninger har kommunen i stor grad benyttet utblokking.
- Utblokking er ingen fullverdig løsning for oss. Vi må grave på hvert eneste tilkoblingspunkt, og det medfører en del ulemper sa de to, som mente det nå var det på tide å gå et steg videre for en gravefri hovedstad.
I juni 2017 ble Bjørningstad intervjuet av både SSTT og fagbladet VVS-aktuelt ute på et testfelt i Ås sør for Oslo. Da møtte vi en VA-entusiast med stort pågangsmot.

To skritt fram og ett tilbake
- Ved et prosjekt av denne typen går alt framover, men det går også litt tilbake. Under feltarbeidet i Ås har jeg sett et stort potensial i alt vi har jobbet fram. Jeg er optimist, og jeg ser at dette virkelig går, sa den pensjonerte prosjektlederen i Oslo VAV, John Bjørningstad, der han fulgte opp sin baby innen ledningsteknologi gjennom NoDig Challenge. Svangerskapet har vært langt. Foreløpig var det snakk om en tidsperiode på 15 år, men nå trodde han «fødselen» var nær forestående. Bransjen venter fortsatt, og snart er det 20 års jubileum
- Jeg har aldri vært i tvil om at vi en dag ville få utstyr og metoder for en gravefri fornying også av vannledninger i Oslo. At jeg nå formelt sett er pensjonist, er intet hinder for å følge NoDig Challenge-prosjektet tett på. Jeg har bedre tid til dette nå enn da jeg var i fullt arbeid, og jeg håper å være med helt til utviklings- og forskningsprosjektet resulterer i en gravefri hverdag i Oslo kommune, sa Bjørningstad for fire år siden.
- Jeg har fortsatt trua, men jeg savner de store framskrittene, innrømmer han i dag, og gir samtidig stor honnør til sin fagdirektør Sigurd Grande.

Noen har ikke gjort leksa si
Med milliardoverskridelser i den påbegynte reservevannløsningen fra Holsfjorden er vann kommet på den politiske dagsorden i Oslo og i hele landet. Prislappen for reservevannet er foreløpig kommet opp i 27 milliarder kroner. Holsfjorden-prosjektet handler om å hente vann fra Holsfjorden i Lier, rense det på Huseby og frakte det rene drikkevannet til Sagene. Kostnadssprekken kan fort komme opp i 7-8 milliarder, mener flere rådgivere i bransjen.
Bjørningstad skulle gjerne sagt noe om dette, men milliardsoverskridelser og hvem som har ansvar velger han å holde kjeft om.
- Nå er jeg pensjonist og behøver ikke stå til ansvar for noe. Men det er klart det er noen som ikke har gjort leksa si, slår han fast.
- Jeg har vært heldig som har fått jobbe sammen med så mange dyktige folk. Det må du absolutt få med her, sier John bestemt.

Pensjonisttilværelsen
kan være fylt av både gode og litt tyngre dager, innrømmer John. Nå har han nettopp kvittet seg med hytta i Engerdal, der han har tilbragt en hel generasjon.
- Alt har sin tid, slår han fast, og håper helsa vil holde seg noenlunde noen år til.
Bjørningstads store hobby i alle år har vært oppdrett av schäferhunder.
- Hunder har vært en viktig del av livet, innrømmer han.
Han har levert både lavine- og ettersøkingshunder til ulike organisasjoner. Det har bidratt til god fysisk form, og dette er fortsatt en viktig del av livet til NoDig- og VA-pensjonisten.

Bildet: John Bjørningstad viser stolt fram gullklokka han fikk etter 50 års tjeneste i Oslo VAV. Foto: Odd Borgestrand

Bildet: John Bjørningstad og Steinar Nilo viser fram et av de gamle vannrørene i tre som ble gravd opp i indre bydel i Oslo. Bildet er fra SSTT-konferansen i Oslo 2013. Foto: Odd Borgestrand

Bildet: John Bjørningstad har alltid jaktet på nye løsninger for et tryggere ledningsnett. Her som deltaker på Hallingtreff i 2016. Foto: Odd Borgestrand