- Mye kunnskap stopper på skrivebordene

Bildet: Basal-sjef Sogge Johnsen deler tre utfordringer å løse på veien mot reelle kutt i klimagasser ute i marka. Foto: Jørn Søderholm

FAGARTIKKEL: - Alle ønsker at vannbransjen skal bli bedre på miljø og CO2-utslipp, men mye av kunnskapen stopper på skrivebordene. Tre spesifikke utfordringer er vanskelig å løse.

Publisert: 4 Feb 2025

Av Geir Sogge Johnsen, administrerende direktør i Basal AS

Vannbransjen har en felles ambisjon om å redusere CO2-fotavtrykk på produkter og prosjekter, og øke kvalitet og levetid på det som leveres. Alle vil vi bygge systemer med lengst mulig levetid for byggherrene, sluttbrukerne og samfunnet, med minst mulig skade på miljøet. Hvordan gjør vi det?

Her er det jeg mener er de største utfordringene på den veien.

(denne fagartikkelen ble først publisert på Rørbloggen, hallingplast.no )

Tre spesifikke utfordringer som er vanskeligere å løse, men som vil ha stor effekt for alle oss i vannbransjen om vi greier det. Eller når vi greier det, får jeg kanskje heller si. Jeg mener nemlig utviklingen peker i riktig retning, og alle ønsker såvidt jeg kan se å gjøre noe med det. Viljen og ambisjonene er der, så nå gjenstår “bare” å løse det i praksis.

Gjenbruk av masser siden 90-tallet

Jeg er daglig leder i Basal, en allianse av 17 norske produsenter av betongrør og -kummer. Jeg er utdannet sivilingeniør i vann- og miljøteknikk og har jobbet i Basal i snart 15 - år. Miljøfotatrykk og utslipp av klimagasser har stått høyt på agendaen hos Basal siden begynnelsen av 90-tallet. I forbindelse med en oppdatering av Vegnormalen løftet Statens vegvesen spørsmålet om gjenbruk av masser opp på bordet. Det var da – som nå – begrunnet i både økonomi og miljø. Det er mer fornuftig å gjenbruke masser man allerede har på anlegget enn å forbruke masser produsert av jomfruelig stein.

rorbloggen-sogge-4147

Geir Sogge Johnsen holder innlegg om Aqua-Safe prefabrikkerte vannkummer på RINs årsmøte 2022. (Foto: Jørn Søderholm)

En av de største fordelene ved betong som materiale i rør og kummer er at det tåler grovere masser i omfylling. Stedlige, eksisterende masser er ofte(st) mindre ensartet enn nyproduserte masser, og vil ofte medføre et større innslag av grovere stein i massene.

Rørsystemer og kummer som tåler denne grovere massen har et stort miljøfortrinn foran andre systemer, allerede før man begynner å beregne miljøfaktorer i produksjon og håndtering av produkter gjennom hele verdikjeden fra fabrikk til installasjon i grøft og håndtering etter endt levetid.

Les også: Legger vann og avløp i stedlige masser – sparer miljø, tid og penger

Jeg er så ubeskjeden på Basals vegne at jeg mener vi har bidratt til å holde god massebruk på radaren helt siden 90 tallet, gjennom en tid der klima og miljø var et lavt prioritert tema i vår bransje. Vi har nå kommet til en situasjon der flertallet er opptatt av miljøpåvirkning, hvor det til og med er lovfestet et skal-krav om miljøvektig i offentlige anbud. Dette viser at fokuset er der, og at de fleste ønsker å gjøre miljøriktige valg, men det er fortsatt en lang vei å gå.

Jeg mener det er tre konkrete tiltak som vil hjelpe bransjen til å komme videre mot en reell sammenligning og vurdering av miljøfaktorer på VA-prosjekter. Eller tiltaksområder får jeg vel moderere det til. Dette er et komplekst og vanskelig område, der det er langt mellom kvikkfikser og enkle svar og der svarene også henger tett sammen med hverandre.

1. Utarbeide et felles helhetlig digitalt verktøy for miljøberegning

2. Få frem økonomiske incentiver, der det lønner seg å gjøre gode miljøvalg

3. Bygge enklere grøfter, med færre materialer som krever ulik omfylling

Digitale verktøy

For det første mangler vi etter mitt syn et helhetlig system eller beregningsverktøy som ivaretar utslipp fra alle elementer i kjeden, der alle nødvendige faktorer inngår i en LCA-analyse. Så lenge det ikke finnes en felles system for å beregne og verifisere de totale sammensatte utslippene, vil tiltak fortsatt basers på enkeltelementer og egne excelark, og det blir en umulig oppgave å vekte og kontrollere den totale miljøpåvirkningen.

Vi har prosjekter der miljøtiltak skal vektes på en rettferdig og korrekt måte, er men avhengig av adekvate verktøy.

Les også: Cadea vil automatisere planlegging av vanninfrastruktur

Beregningene er kjempekomplisert! Det er alt for mange faktorer til at man kan håndtere det på en rasjonell og riktig måte uten riktige verktøy.

Først må alle faktorer identifiseres, regnes ut og deretter presenteres helhetlig. Først da kan man ta riktig stilling til dem. Noen mener de kan regne det ut selv. Jeg mener det er helt umulig uten digitale verktøy laget for akkurat det.

Helhet mangler - miljø er mer enn elektriske maskiner

Vi ser ofte byggherrer og konsulenter som ønsker å gjøre en miljøriktig tilnærming, og velger ut et fåtall komponenter man faktisk kan forholde seg til. Eksempelvis bruk av elektriske maskiner og lastebiler i massehåndtering og transport.

Men så ser man bort fra andre faktorer, som for eksempel om produkter og materialer er produsert i Norge eller Kina. Jo, man får gjort sine regnestykker og det kommer tall ut av det. Og tall er jo fristende å sammenligne. Men det er også en overhengende fare for at tallene ikke er sammenlignbare, at de ikke har med alle faktorer og at mangelfulle beregninger kan ødelegge konkurransedynamikken i et ellers sunt marked.

Alle ønsker å gjøre de bærekraftige valgene. Kommunene både ønsker å være miljøvennlig og å oppfylle kravet fra 1. januar i fjor om vekting av miljøkrav, men ser seg ofte tvunget til å fravike kravene på grunn av mangel på et helhetlig verktøy.

Les også: Avfall fra undervannsledninger – et problem for miljø og sikkerhet

Jeg vet det sitter mange flinke folk rundt om i bransjen og i kommuner som prøver så godt de kan. I mangel på helhetlige verktøy blir mange beslutninger tatt og mye arbeid gjort utfra magefølelse og hva man “har tro på”.

Hvis vanlige folk – de som betaler stadig økende vann- og avløpsgebyr – hadde visst hva slags sløseri som pågår, både økonomisk men også miljømessig så hadde temaet hatt mye større oppslutning enn i dag.

rorbloggen-sogge-0678

Økonomiske incentiver og lønnsomme tiltak

Det gjøres mye bra. Både innad i VA-bransjen, og i andre bransjer vi kan lære av. Asfaltindustrien, for eksempel. Der har Statens vegvesen og asfalindustrien sammen laget systemer som belønner miljøvennlige tiltak i asfalt, og der det faktisk konkurreres om å redusere miljøpåvirkningen. Det har bidratt til store utslippskutt i asfaltsektoren.

Det er krevende å få til store kutt. Spesielt på et så komplekst område som masser, der det er spesielt krevende å dokumentere effekten av tiltak. Men det finnes heller ingen økonomiske incentiver som belønner de som gidder å gjøre den jobben. Ofte ser vi at det rett og slett utelates fra konkurransevilkår. Da ser man virkelig bort fra elefanten i rommet.

rorbloggen-sogge-4157

Enklere grøfter

Ulike rørmaterialer stiller ulike krav til omfyllingsmasser. Det vet vi. Har vi noe å gå på i måten vi bygger fellesgrøfter på? Svært få kjenner det totale utslippet fra massehåndtering og -transport i grøfter. Jeg har jobbet med LCA-analyser siden 2010, og vet ganske godt hvor utslippene kommer og hvor store de er. Hadde flere rådgivere, prosjektledere og andre i prosjektene visst mer om det, så hadde man bygget annerledes.

Les også: Vi sløser med masser til omfylling av vann- og avløpsrør

I ettrørsgrøfter greier man ganske bra gjenbruk av stedlige masser der det er aktuelt. Fellesgrøfter? Not so much. Det er for mange materialegenskaper, der det svakeste materialet betinger alt av masser som fylles i grøfta.

indre-ostfold-ror-6

I fellesgrøfter ligger det kjempepotensial til å kutte klimgassutslipp, med miljøfaktorer som står i kø for vekting og vurdring. Alle som jobber med optimalisering på ulike områder går først på de områdene der det er mest å hente. Vi må alltid gjøre den første optimaliseringen der utslippet er størst.

Da trengs det incentiver som motiverer aktørene til å gjøre det. Det finnes måter å kutte utslipp på. Mer fornuftige grøfter – med færre materialer i samme omfylling – er en viktig måte. Men de som kan gjøre det får ikke noe økonomisk igjen for å få det til.

Entreprenører er smarte folk. De kan optimalisere mye når de får spillerom. 2/3 av utslippene er indirekte utslipp. Gi entreprenøren gode beskrivelser som vekter miljø, en økonomisk payback som belønner tiltakene og en sunn konkurranse. I retur får byggherren gode løsninger som gir de laveste utslippene. Det var akkurat det som skjedde i asfaltindustrien.

MEF, EBA, Skanska, Veidekke, Bane Nor og Statens vegvesen er nå i gang med å lage et felles verktøy i en klimagasskalkulator. Der tar man inn produkter, masser, maskiner og andre faktorer, og setter sammen et felles verktøy for beregning og en samlet totalvurdring i hvert enkelt prosjekt.

Basal har også laget en prosjektportal som skal kobles tett mot slike systemer slik at det blir langt enklere å vurdere det samlede utslippet for hvert enkelt prosjekt og systemløsning.

Les også: Slik får vi gode rørgrøfter uten å sløse med høyverdig singel

Vi er alle små brikker i bransjen, og vi må alle bidra med vårt. Vi i betongindustrien har nesten 50 prosent lavere CO2-utslipp fra våre produkter sammenlignet med 2000.

I løpet av 2025 vil vi kunne tilby samme betong med 90 % lavere CO2 fotavtrykk. Jeg heier på totalentrepriser der entreprenørene får mulighet til å optimalisere, og oppnår både bedre mijløpåvirkning og bedre bunnlinje i prosjektet, uten at det går på bekostning av levetiden.

Men da må det også brukes verktøy og systemer som gjør det mulig å sammenligne og dokumentere sine utslipp på en verifiserbar måte. Da får vi de gode effektene, ikke bare snakk og tekst på skrivebordene.

Takk for at du har lest helt til hit. Ønsker deg et interessant, lærerikt og produktivt 2025. Håper vi møtes til en diskusjon om miljø og økonomi i vannbransjen en dag.

KILDE: Hallingplast / Rørbloggen